22. desember 2024
Yamaha har vært kjent for å bygge morsomme motorsykler. Sykler som RD 350 og 500, samt selvfølgelig den opprinnelige R1, var ikke bare tekniske milepæler, men hadde også en herlig sprø karakter. Den senere tiden har dog Yamaha mistet mange av de rampete egenskapene, og modellprogrammet har både vært halvveis kjedelig og dyrt. Men med nye MT-09 er gode, gamle Yamaha tilbake.
Vinner på både pris, kvalitet og ytelse
Det er vanskelig å kommentere MT-09 uten å nevne prisen, som ligger 8 000 lavere enn Triumph Street Triple. Spesielt når man ser nye MT-09 i virkeligheten og innser at Yamaha ikke har spart på kruttet når det gjelder kvalitetsfølelse. Dessuten er finishen på topp – jeg hadde forventet en del grovsmedarbeid. Ytelsen er også uventet høy. Yamaha oppgir 115 hestekrefter fra den nyutviklede trippelen som både har ride-by-wire og tre motornivåer. Fulltanket vekt på 188 kilo er seks flere enn hos Street Triple, men på den andre siden har MT-09 et effektovertak på ti hester. Høres ikke det morsomt ut? Jo, for det er akkurat det det er.
MT-09 fremkaller et bredt glis fra aller første øyeblikk, akkurat som Street Triple. Det blir raskt klart at den har noe som få andre japanske motorsykler har i dag – den magiske X-faktoren – og MT-09 er akkurat så herlig morsom som vi husker Yamaha før i tiden.
Romslig og sportslig kjørestilling
Kjørestillingen er forbausende romslig, selv til å være en kåpeløs sykkel, med tanke på at den er ganske liten. Til tross for at fothvilerne sitter komfortabelt lavt, klarer den hele 51 graders nedleggsvinkel før de skraper nedi (det samme som R6) takket være den smale midjen. Det sier en del om sykkelens sportslige ambisjoner.
For de erfarne som setter pris på trøkk i lav- og mellomregisteret
Jeg trykker på startknappen, og motoren starter med behagelig murring. Clutchen slippes ut litt offensivt, og forhjulet fyker til værs – kult! Ifølge Akira Kimori, prosjektansvarlig for MT-09, retter modellen først og fremst seg mot mer erfarne motorsyklister som setter pris på motorens trøkk i lav- og mellomregisteret. Det merkes, og CP3, som motoren heter, føles betydelig større enn sine 847 kubikk.
Gassresponsen er kvikk og godt avstemt. Dessverre trekkes inntrykket ned av klonk i girkassen når man går fra avslag til påslag. Det blir bedre, men ikke bra nok når jeg velger et snillere motornivå. Girkassen er dog lettarbeidet, og det samme gjelder clutchen.
Forgaffelen jobber ikke nyansert nok
På rull er MT-09 svært smidig, og det er enkelt å bytte spor midt i en sving. Dessverre er de kroatiske veiene glatte, og jeg får aldri sjansen til å teste de 51 påståtte gradene med nedleggsvinkel. Veiene er også ganske ujevne, og dette satte fjæringen på prøve. Det er her MT-09s moderate prislapp skinner gjennom. Forgaffelen, med justerbar forspenning og retur, jobber ikke så nyansert som man skulle ønske. Den er ikke dårlig, men heller ikke like fin som hos konkurrenten Street Triple. Bak funker det derimot bra.
Bremsene er utmerket
Bremsene består av Yamahas klassiske radialmonterte firestemplers kalipere, og de fungerte som forventet utmerket. Dessverre var det modellen uten ABS vi kjørte (I Skandinavia tas bare ABS-modellen inn).
Under fjorårets Milano-messe lovte Kunihiko Miwa, senior executive officer, at Yamahas nye modeller skulle bli betydelig mer spennende. Han har holdt hva han lovet.
Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 10 2013
Tekst: Jon Urry Foto: Yamaha
