Victory Judge

Orker du en fotballreferanse? For drøye ti år siden var det enorme forskjeller mellom de to topplagene i Manchester. United feiret en historisk trippel med sine fans verden over, mens på den andre siden av byen kjempet rivalen City en desperat kamp for rykke opp fra nivå tre. Svært få utenfor byen brød seg nevnverdig om klubbens videre skjebne. I dag er situasjonen en ganske annen. City er ferske mestere i den øverste divisjonen. United er plutselig redusert til lillebror.

Poenget med fotballmetaforen at det kan gå skremmende fort å forvandles fra en støyende nabo til en plagsom rival. På mange måter er det en liknende situasjon vi ser i den amerikanske MC-bransjen i dag.

Vil ikke være H-D-kopi.
Harley turer frem med suksess verden over, mens »lille« Victory får holde på for seg selv, uten de samme salgsvolumene. Det betyr på ingen måte at de er ufarlige. Fra fabrikken i Spirit Lake pumpes det nemlig ut kvalitetsmotorsykler både til hjemlige og internasjonale markeder. Responsen er god. Salget øker. Norden-sjef Niklas Frisk liker utviklingen.

– Vi skal tilby sykkelen naboen din ikke har. Være premium, men oppnåelig. Vi skal eksperimentere, ikke kopiere H-D. Det ville vært en dum strategi, for de lager glimrende motorsykler.

Bjørnesterk motor.
Også nye Judge kan vise seg å bli en seriøs utfordrer i muskelcruiser-segmentet. Den har nemlig flere gode kvaliteter.

Primært tenker vi på motor. Den 50 ­graders V-Twinnen på 1 731 kubikk er nemlig bjørnesterk, spesielt lavt i registeret.

Mitt førsteinntrykk er at det er ikke noe direkte feil med motoren. Den oppleves som momentant selv om kraftleveransen skjer behagelig. Ikke tar det så lang tid før du får opp farten heller, selv om det ikke akkurat er noe dragracer vi snakker om her. Skulle du få lyst til å dra den ut skikkelig er det likevel en fordel at Victorys sadelmaker har laget sadelen med en distinkt kant bak som gir godt støtte.

Klarer seg godt i forhold til vekten.
Ankepunktet mot 300 kilo tunge cruisere er som oftest kjøreegenskapene når det virkelig begynner å svinge. Her overrasker Judge i positiv retning. Den er ikke lynkjapp i hårnålene i områdene rundt OL-byen Albertville, men den klarer seg godt i forhold til målene.

Det skal også tilskrives Victorys til nå korteste akselavstand på 1 647 mm. Når man finner sporet i svingen er det null problem å hverken holde seg der, eller å justere underveis. Selvsagt skraper det fra fotpinnene, men det oppleves mer som sjarmerende enn dramatisk.

Bremser og fjæring duger.
På dempersiden er også inntrykket ok. Jada, du svaier litt over de dårligste partiene, men de duger. Foran har du dessverre ikke justeringsmuligheter, mens du bak kan endre forspenningen. Forbremsen består kun av en enkel 300 mm skive med firestempelskalipere, som i så måte må jobbe dobbelt. Det gjør den sannsynligvis også, for det går greit å stoppe. Hjelper du til med bakbremsen bør du være følsom på labben, for den er i enkleste laget å låse opp.

En klar fordel med Judge i forhold til mange andre konkurrende maskiner er plaseringen av fotpinnene, clutchen og bakbremsen. Victory har et uttalt ønske om å knytte til seg mer sportslige førere med modellen og for å møte dette har de flyttet fotpinnene hele 12,7 cm bakover. Det ønskes velkommen!

Et solid V-twin-bidrag.
Så til dommen. Victory Judge tilbyr kvaliteter fullt på høyde med sine konkurrenter, og det er lett å forstå at flere og flere oppdager merket. Stylingen er fresh, nesten litt slesk med de hvite dekkstripene og håndsydde sting på sadelen. Det gjør seg. Selvsagt er prisen på 248 000 hårreisende dyrt, men Judge fyller alle kriterier du ønsker hos en slik modell; spesielt styling og motor. Den er med andre ord et solid bidrag som garantert vil spise nye andeler i V-twin-segmentet.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 7 2012.

Tekst: Eskil Bjørshol
Foto: Victory