22. desember 2024
Legene Tom Ludvigsen og Tore Fjalstad tok viktige avgjørelser underveis som kan ha stor betydning for progresjonen i tiden som kommer. Før operasjonen sist torsdag skulle de opprinnelig bare lage et lite hull inn i skulderen for å se om det var noe der som CT, MR, røntgen og ultralyd ikke viste. Men det var umulig å se noe som helst – legene beskrev det som et panser av arrvev, og dermed måtte skulderen åpnes.
Da fikk de imidlertid flere positive overraskelser. Senen som skulle være røket var intakt, og det var ikke like mye dødt skulderkulebein som man først fryktet. Og de sterke smertene Caroline har slitt med har skyldtes at platen og skruene var satt for høyt opp og har blokkert rotasjonen i skulderen, samtidig som en av skruene gikk gjennom beinet og lagde hull inn i skulderveggen på innsiden av rotatorcuffen. Legene forklarte også at den enorme mengden med arrvev er kroppens egen måte å beskytte den skadde skulderen på, men at dette til gjengjeld har gjort det vanskelig å bevege den.
Legene bestemte seg så for å fjerne arrvevet rundt rotatorcuffen, og samtidig fjerne metallet som ble satt inn under den første operasjonen for 1,5 år siden. Carolines første spørsmål til legene da hun våknet av narkosen, var (ikke uventet) hvor lang tid det ville ta før hun kunne sette seg på motorsykkelen igjen. De fikk seg en god latter, men kunne bare svare at de neste månedene blir avgjørende. 20 minutter tøy og bøy annenhver time er nødvendig for å opprettholde bevegeligheten som nå er kommet tilbake. Legene håper også at de har fjernet såpass mye rusk i skulderen at Caroline vil få bedre blodtilførsel som følge av bedre bevegelighet. Det døde beinet vil fortsatt være dødt, men hvis resten overlever, vil ikke det plage henne nevneverdig i årene som kommer. Sjansene er 50/50, Caroline håper hun har marginene på sin side denne gangen.
Caroline takker både leger og alle de andre som har sendt støtteerklæringer, og forteller at hun skal beholde både alt metallet og de 20 stingene som er sydd som trofeer.
