Triumph Bonneville Bobber

Det oser av det formålstjenlige og avskallede som preget 40- og 50-tallets trimmede og slanke bobbere. Etter at jeg har tatt et par skritt rundt helt nye Triumph Bonneville Bobber, imponeres jeg av hvor effektivt produsentens ingeniører og designere klarer å skjule alle moderne detaljer ved motorsykkelen. Akkurat som hos den detaljrike caféraceren Thruxton 1200R har Triumph støvsuget den hotteste custombloggen for å skape den rette følelsen og tilpasse den til masseproduksjon.

Jeg setter meg i den komfortable solosalen som henger fritt ovenfor softtail-konstruksjonen, som skal gi illusjonen av en gammel, stiv ramme – pent, men ingen vektbesparing, skal det vise seg. Tenningsnøkkelen vris om på høyre side rett foran luftboksen, som deles i to av den nesten horisontale bakdemperen. Styret er smalt og relativt rett. Jeg trykker inn startknappen, twinnen starter udramatisk, og en dempet tøffelyd fra de korte pottene fyller luften. Uansett hvor jeg ser, er detaljfinishen høy. Den væske- og luftkjølte motoren på 1200 kubikk er den samme som hos Bonneville T120, men maks dreiemoment oppstår her tidligere i registeret. Gassrullen, som styres via Ride By Wire, har som clutchhendelen nesten ikke noe mostand. Jeg putrer rolig ivei fra parkeringsplassen med siktet innstilt på de svingete og passe kuperte veiene utenfor Madrid. 

Modellene, som bygger på den nye og væskekjølte Bonneville-plattformen fra 2016, blir bare flere og flere. Samtidig som Triumph gjerne vil understreke at Bobber er noe helt nytt på markedet, kan den ses på som en direkte erstatter til gamle Speedmaster. 

Fothvilerne sitter passe langt forover, og det smale styret gjør at jeg ikke blir noe nevneverdig vindfang idet farten øker. Den råsterke twinnen med sin rolige og vibrasjonsfrie gange bidrar til en gjennomgående solid kjøreopplevelse. Girkassen, men sine seks distinkte trinn, føles tillitvekkende.

En lei skrapelyd høres midt i en av de første svingene. Lyden kommer fra en av de lavthengende lyddemperne. Litt senere filer jeg også litt på fothvilerne før jeg begynner å skjønne hvor liten nedleggsvinkel Bonneville Bobber tillater. Jeg prøver å holde motorsykkelen så oppreist som mulig gjennom svingen. Det går greit, og tempoet kan økes litt igjen. Ironisk nok veier Bonneville Bobber mer enn det påkledde søskenet Bonneville T120. Dette, i kombinasjon med en enkel bremsseskive og en tostemplet kaliper foran – til forskjell fra T120s doble oppsett – øker risikoen for matting av bremsene.

Rammen hos Bobber er helt ny, og gir lengre akselavstand og kortere forsprang. Den nye rammegeometrien og det store 19-tommers hjulet foran gjør kjøreegenskapene trygge. De herlig sveipende svingkombinasjonene avløser hverandre, og jeg trives godt i salen på den letthåndterlige motorsykkelen. Med ekstrautstyret varmeholker krysset av burde dette kunne være en relativt morsom bruksmodell. Spesielt for dem som for det meste kjører i byen.

Det som taler mot dette, skulle være at det ikke er mulig å kjøre med passasjer. Tanken er også i minste laget, men forbruket er på den andre siden beskjedne 0,4 liter per mil, ifølge produsenten.  

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 2 2017.
Tekst: Andreas Jennersjö      Foto: Triumph
Her kan du bestille abonnement på Bike.