To- kontra firetakt

Totaktssykler har blitt stadig mer populære i enduroløypene de seneste årene. Det kan ingen ha unngått å se. I takt med dette oversvømmes alle internettfora for enduronerder og crossfantaster av det evige spørsmålet »skal jeg velge totakt eller firetakt?«. Med tanke på hvor mange innlegg et slikt spørsmål kan generere bare på et par timer, virker hvilken type motor man foretrekker å være et like brennhett tema som konflikten mellom Israel og Palestina.

For å kartlegge forskjellen nærmere tok vi for oss to spennende sykler som hver for seg får representere en hel klasse. KTM 300 EXC, som til 2013 er blitt oppdatert på en rekke punkter, samt populære Yamaha WR 450 F, som på sin side ble helt ny foran 2012 – og da mener vi virkelig helt ny. I tillegg til at motoren fikk innsprøytning, finner man den absolutt største forskjellen fra gamle WR på chassissiden. Fra å ha lignet en oljetanker, er nå modellen relativt kvikkstyrt.

Hipp som happ kostnadsmessig.
Et argument som ofte dukker opp når det gjelder dette evige spørsmålet, er pris på service og renovering. Er det billigere på sikt med en totakter? Vi mener det er hipp som happ. Totakteren spiser totaktsolje, har høyere forbruk av både bensin og bremseklosser, samt noe tettere serviceintervaller når det gjelder stempelbytte. Som ren mosjonist bulker du dessuten ekspansjonskammeret litt for ofte.

Dette skal så stilles opp mot ventiljustering på en firetakter og risikoen for et topphavari, men dette skjer imidlertid sjelden hvis du følger servicepunktene. Man kan dog kanskje påstå at det er viktigere å være nøye med servicen på en firetakter for å unngå ventillekkasje og så videre. Med andre ord synes vi ikke at den lille prisforskjellen skal være avgjørende. Vi kjører jo motorsykkel først og fremst fordi det er moro. Den som vil gjøre en detaljert kalkyle bør nok ikke vurdere motorsport i det hele tatt. Vi har hørt rykter om at bordtennis er en betydelig rimeligere sport.

Delte meninger om moroa.
Så hvilken av modellene har vi det morsomst med? Det er jo det mest aktuelle spørsmålet, men like vanskelig å besvare som meningen med livet. La oss dog gjøre et forsøk. På tide å ta bladet fra munnen. Jeg kjører totakter, og jeg elsker det. Stefan Söderberg, som uttaler seg på neste side, er imidlertid like overbevist om firetakterens fordeler ved alle typer endurokjøring.

– For et helvetes drag det var i 300 EXC da jeg ga gass oppover bakken! Den drar jo svært bra fra bunnen av til tross for at det er en totakter, tvinges han dog motvillig til å konstatere allerede etter den første runden i enduroløypa til Nynäshamn MK. En uttalelse som jeg vet sitter langt inne.

For min egen del kan jeg dog bare konkludere det samme om Yamaha WR. Det skal mye til før en 450 ­kubikks firetakter føles ”klein” i enduroterrenget. Banene vi kjører er relativt kompliserte, med tekniske partier og selvfølgelig fulle av steiner og røtter. Ingen av banene er av den kategorien som man kan beskrive for eksempel Gotland Grand National som.

Kreftene leveres forskjellig.
Men det er stor forskjell på hvordan kreftene leveres i disse sportsredskapene. Å påstå at en moderne totaktsenduro har »ketchup­effekt« i registeret, er å overdrive. Bunndraget har blitt enormt mye bedre bare de siste fem årene, men jammen er det en forskjell i favør av firetakteren.

Artikkelen ble trykt første gang i Bike nr. 5 2013.

Tekst: Magnus Johanson
Foto: Tobias Petersson