The Great Gravel and Fishing Tour – guidet grus og fiske

Hvor mange ganger har du ikke tenkt at det må være et marked for mc-guiding og arrangerte turer i Norge? Joda, med GPS og internett er det mye lettere enn før å finne frem til fine steder. Alle finner Geiranger, Trollstigen, Lofoten og Nordkapp. Flotte steder alt sammen. Men vi vet jo at Norge har uendelig mye mer å by på. Og for dem som våger seg utenfor asfalten finnes mange skatter man bare kan finne med hjelp av en kjentmann. Og dermed er vi ved kjernen av Broens virksomhet. Han er lommekjent i store deler av Hedmark og Oppland, og ønsker å ta med motorsyklister som har sykler som egner seg på grus på tur i skog og fjell. Gjerne med fiskestang, eller fjellsko for en topptur eller lignende. Bjørn Magnar Broen er friluftsmann og vil gjerne at hans gjester skal få fine naturopplevelser som bonus, oppå fantastisk gruskjøring. 

Vi var altså invitert til å være med på den aller første turen til Adventure MC Tours, og møttepå gården til Bjørn Magne utenfor Hamar en søndag kveld i august. Han tenker stort og er seriøs i sin satsing. På gården er stabburet under ombygging for å kunne fungere som gjestehus, og i garasjen står to stykk BMW G650 Sertao’er han har kjøpt inn for å ha som utleiesykler. Vi dro imidlertid direkte videre til en hytte oppe på åsen for å samle gruppa, og gå gjennom opplegget de neste dagene.  

Deltagerne på ”vår” tur var oppfordret til å ta med fiskeutstyr da det ville være fine muligheter for fiske underveis. Dette var imidlertid intet krav og ingen forutsetning for å få en fin tur. Foruten guiden selv var vi en tysk, to norske, to svenske og to danske motorsyklister. Alle med store eventyrsykler med grovmønstrede dekk. Dermed var målgruppen for Broens nye virksomhet representert. Med utgangspunkt ved Hamar er det lett tilgjengelig for svensker, dansker og tyskere som vil ha noen dager med flotte naturopplevelser på norske grusveier. Men vi vil for egen regning legge til at også mange nordmenn vil ha stor glede av å være med på tur med Bjørn Magne. Det hele handler om lokalkjennskap nok til å finne de gode rutene.
 

Mandag morgen bar det til skogs – nordover i Hedmarks dype skoger. Veiene var fine grusveier som tillot litt fart for de inspirerte, eller mulighet for å nyte naturen, utsikten, og setrene vi kjørte forbi for de som foretrakk litt lavere puls. Et par-tre steder var det lagt inn sløyfer med litt mer teknisk krevende kjøring, uten at det på noen som helst måte ble ekstremt.Den tyngste sykkelen i vårt følge var en 2014 modell BMW R1200 GSA, for øvrig med ettermontert stereoanlegg (!), og han kjørte alle traseer. Ved et par anledninger var fører Niclas litt svett i pannen, men hva annet kan man forvente med 300 kg motorsykkel. Ved alle slike partier var det alltid mulig å kjøre en alternativ og lettere rute. 

Etter mange gode timer på sykkelen var det deilig å få av seg kjøreklærne og nyte kald drikke. Kvelden og natten ble tilbrakt på en gjestegård i nærheten av Rena. Godt fiske i elva for de som hadde hang mot slikt, og ikke minst et fantastisk seks retters måltid.

Ferden videre gikk nordover i retning Tynset og en fiskehytte med tilgang på private fiskevann. Det er jo ikke så dumt om man synes det er moro å fiske ørret, men det som er ekstra trivelig er at veien dit er grusvei og traktorsti. Altså ekstra moro kjøring. Så det faktum at ingen fikk fisk, selv ikke de som hadde fiskestang, spilte ingen rolle. 

Fra Østerdalens dype skoger tok vi oss opp i høyfjellet. Faktisk så høyt som til toppen av Tronfjellet i Alvdal. Veien går helt til toppen av fjellet til 1666 meter over havet, og er Norges nest høyeste vei som er tilgjengelig for allmennheten. Og for en tur! Fra bomstasjonen ved foten av fjellet og opp er det vanskelig å ikke la seg rive med – enten av utsikten eller av orgien av grusvei som svingerseg stadig oppover. Undertegnede måtte la alle KTM’ens 150 hk jobbe for å holde unna tyskeren på den gamle 1150 GS’en. En liten, smårund og blid tysker med halvhjem, krokpipe og lav profil. Det oste ikke futt og fart, og sykkelen var ikke overlesset med gadgets fra Touratech – men som kjent skal ikke hunden skues på hårene. Med både roadracing-erfaringog to starter i Dakar-rallyet bak seg, var dette en ulv i fåreklær. Respekt! For min del måtte altså utsikten nytes på vei ned igjen.
 

Etter tre dager måtte vi forlate gruppa. Tiden tillot ikke mer denne gangen. Vi måtte hjem, og Bjørn Magne Broen tok med sitt nord­europeiske følge videre til Jotunheimen og Brimiland for ytterligere to dager med kjøring. Både av erfaring og fra rapportene i ettertid vet vi at det er en stor opplevelse og et eldorado for gruselskere.  

for oss nordmenn er slike opplevelser ofte bare en ettermiddagstur unna. Men for de fleste av oss er det slik at de aller beste veiene, traktorstiene, fjellvannene, rasteplassene og elvepasseringene, finner vi ikke uten en lokal kjentmann. For tyskere, nederlendere, dansker og svensker gjelder dette i enda større grad. Samtidig vil vi trekke frem et element til som vi mener gir slike turer merverdi. Vennskap. Man treffer nye mennesker med felles interesse og har opplevelser sammen som skaper varig vennskap. Gjengen som var på tur i Hedmarkens dype skoger planlegger allerede ”reunion” på Danmarks hvite strender. Selvsagt med motorsykler og grovmønstrede dekk.