Suzuki GSX-S 1000

Under kveldens presentasjon snakkes det om konkurrentene som allerede finnes der ute. Noen samuraier, noen italienske fullblodshester og en tysker med ordnung. Alle har de seneste årene fått modeller i streetfighter-klassen, nakne sykler med mye muskler og vridningsstive chassiser. Nå sitter vi forventningsfulle og beskuer Suzukis bidrag til segmentet, GSX-S1000, en sykkel som både ser bra ut og har en fin motor på papiret. Men er det blitt for sent å komme inn og kapre markedsandeler?

Et gjennomtenkt konsept
At Suzuki ikke har kommet ut før med sin nye GSX-S1000, skyldes i stor grad at de har valgt å utstyre motorsykkelen med ABS og traction control, og ikke minst har de gjort en grundig analyse av markedet. Japanerne har en spesiell evne til ikke å gjøre noe forhastet, og det tok sin tid fra idé til virkelighet. Fra et kundeperspektiv er det imidlertid ikke så verst, da en vet at det ikke kommer halvferdige produkter fra fabrikken.

I pressematerialet skrives det om 145 hestekrefter som leveres fra den velprøvde motoren fra tidligere GSX-R1000, kanskje den mest vellykkede kraftkilden Suzuki noen gang har bygd? Dessuten poengteres det at det er lagt ned en stor jobb med å gjøre sykkelen både morsom å kjøre og førervennlig. Med andre ord er forventningene med rette blitt ganske høye.  

Kompakt følelse; mangler temperaturmåler og varmeholker
Dagen etter setter jeg meg på motorsykkelen, og konstanterer umiddelbart at den føles kompakt, definitivt ikke som en GSX 1400 med bulende tank, som jeg tidligere har forestilt meg. Isteden finner jeg en smal tank, sportslig styre fra Renthal som ikke er for bredt, og en sal som gir god støtte bakover.

Vel ute på landeveien triller vi ivei i grupper på fem testførere av gangen. Det er grått og kaldt, temperaturen ligger rundt 8–10 grader; dette er overhodet ikke det jeg ønsket meg. Men det får meg umiddelbart til å lete etter to ting på sykkelen, utetemperaturmåler og varmeholker. Men uansett hvor mye jeg blar i menyene, finner jeg ikke noe der, så det kommer til å bli en kjølig dag.

Traction controlen jobber mykt og svært bra 
Det begynner å duskregne når vi er på vei oppover i høyden til vår første planlagte stopp. Jeg prøver de ulike nivåene på traction controlen og konstanterer at de fungerer svært bra. Den har tre ulike nivåer, og kan også kobles ut. Suzuki har selv utviklet systemet der fem sensorer leser av data 250 ganger i sekundet. Med enkel manøvrering fra styret kan jeg underveis veksle mellom deulike trinnene. På nivå 3, det mest følsomme og det som er anbefalt i regn, merker jeg knapt at systemet jobber. Jeg ser bare den gule lampen blinke frenetisk i displayet under pådrag ut av svingene. Systemet jobber mykt, og en forstyrres aldri av inngrepene. Det blir ikke det rykkete momentet som kan oppstå i enkelte enklere systemer.  

Topp motor og girkasse, og god komfort
Etter fotostoppen er det på tide med den ”ordentlige” prøvekjøringen. Vi setter av gårde på en 20-mils etappe bestående av svingete fjellveier med varierende asfalt. Det er en fryd å svinge rundt på veier som disse med Suzukien. Du sitter litt sportslig foroverlent, men likevel relativt avslappet og med god kontroll. Dempingen foran og bak harmonerer og svelger ujevnhetene uten protester.

I årene 2005–2008 høstet Suzuki ­stor suksess med maskinen som nå er ytterligere finslipt i GSX-S, en motor jeg selv har stor erfaring med fra da jeg konkurrerte i Superbike og Endurance-VM. I pressen ble motoren lovprist for sin fine karakter, og jeg kjenner umiddelbart igjen gangen. Girkassen gjør jobben uten å merkes, og etter noen mil tar jeg meg i knapt å gire, for motoren er så sterk og lineær i sin karakter at jeg utelukkende kjører på tredje. Den bare drar av gårde og gir meg alltid passe mye krefter.

Lav vekt, solide bremser, stabil i høy fart
Rammen er helt ny, og ifølge Suzuki til og med lettere enn den tilsvarende for GSX-R 1000, som også har donert svingarmen. Til sammen utgjør dette en morsom og inspirerende pakke som ikke veier mer enn 209 kilo.

Bremsene fra Brembo fungerer bra sammen med ABS-systemet. Flere ganger under prøvekjøringen må jeg bremse hardt inn i en sving siden tempoet er temmelig høyt. Hele tiden formidler bremsehendel og system det som skjer, og det er aldri noen urotegn.
Idet solen går ned og vi gir oss med fjellkjøringen for så å avslutte med en motorveietappe, får vi muligheten til virkelig å blåse ut syklene. Jeg forbløffes over stabiliteten selv i høy hastighet, for normalt pleier et lettsvingt chassis å være nervøst i høy fart. Men Suzuki har funnet balansen mellom kvikk styring og høyfartsstabilitet.

Kom sent, men godt!
Til tross for sen ankomst er GSX-S et fullgodt alternativ til de øvrige syklene i segmentet, ikke minst takket være den greie prisen og velutviklede karakteren. En fantastisk motor i et balansert chassis gjør denne motorsykkelen komplett.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 6 2015.
Abonnement på Bike tegner du enkelt her.
Tekst: Christer Miinin               Foto: Suzuki