Sjekk motorsykkelen foran GGN

Dekk, dekk, dekk. Kost for pokker på deg nye dekk til Gotland Grand National, det er du verdt. Jeg har fått dekktips av et knippe førere, og disse var overraskende enstemmige. Jeg snakket først med Lars Börjesson, som mintes å ha kjørt Michelin S12 bak. Avstemte det så med Jocke Södergren, som har deltatt i GGN i snart 100 år, og han kjører Bridgestone 663 og X40. Dette anbefalte også Stefan da Silva. Mens Tomas Persson på Club MXstar kjører 663 foran, men Mitas C-18 bak, et svært mykt dekk.

Daniel Norén hos Bridgestone fortalte at X40 har den mykeste gummien hos denne produsenten, men stammen og knastene er tilpasset hardt underlag. Et klokkerent valg, tror jeg, og dette ble en god påminnelse om ikke alltid å akseptere det som sies i kameratflokken. Der var man overbevist om at hardt underlag også betyr hard gummi, men dette er tydeligvis ikke tilfellet.

Så en kamerat som nettopp la på et FIM-dekk bak til GGN, men dette handlet nok mer om at han hadde dette liggende enn at det var det optimale dekkvalget, og det er et godt poeng. Nye dekk er å foretrekke, uansett hardhet eller klassifisering. 

Kompletterte dekkene med et sett Mefo Mousse. Mousse er kanskje litt dyrt, men har valgt å kjøre med dette i alle årets konkurranser. Det er herlig å slippe å være redd for å punktere. På GGN, med skarpe kanter, føles dette som et ekstra godt valg. Jeg har kjørt mange konkurranser med tykk slange og sjelden punktert, men hvorfor ta unødige risker?

En stund kjørte jeg med T-lock, og selv om dette er bra, opplevde jeg det som litt kronglete når man skulle holde på med nål og fylle væske. Men lett er det, og jeg burde kanskje gi det en sjanse til neste sesong. Hvis du synes at mousse er overkill, så sørg for å legge i en ny, tykk slange av høy kvalitet.

Lader også opp batteriet til maks før løpet, slik at jeg i alle fall har de beste forutsetningene til å få startet sykkelen. Jeg har blitt stående igjen i starten før, og det er aldri en god måte å starte løpet på.

Sørg ellers for at kjedeguiden er i orden, det samme med drivpakken. Jeg nagler kjedet, men hvis du har kjedelås, sjekk slitasjen.

Nye bremseklosser føles som en selvfølge – og ikke noe billigalternativ fra Kina. Kanskje burde man kjøre med originalklosser, men det er jeg litt for gjerrig til, men nye fra Galfer er imidlertid blitt montert. Det spises mye klosser på vått underlag – selv om det også betyr at farten blir lavere og du kjører med litt mer flow.

Som alle vet, er det alltid en risiko for gjørme på GGN, i år definitivt mer enn før. Når radiatoren blir fullpakket med gjørme, kjøles ikke motorsykkelen, og dette blir sjelden bra. Et tricks er å kle inn radiatordekselet i plast med en gammel damestrømpe for at gjørma ikke skal pakke seg sammen der. Dessuten fester vi en gjørmebeskytter til i form av en matte med grovt filtermateriale utenpå denne, som vi så kan rykke av ved bensinfylling. Men damestrømpe eller ikke – sørg for å sjekke radiatoren når du har depotstopp.

Et annet lite tricks – som kanskje er litt overkill – er å spraye innerskjermene med silikonspray rett før start, med den hensikt å gjøre det litt vanskeligere for gjørma å feste seg. Jeg drar også over plasten med litt voks for å gjøre den glattere. Sykkelen vil veie mange kilo ekstra etter løpet, og du vil jo ha den så lett som mulig. Noen taper også på forlengninger på forskjermens sider for å slippe sprut, men det har jeg faktisk aldri testet selv, så jeg vet ikke hvor mye dette hjelper. De årene jeg har kjørt, har på den andre siden vært veldig tørre alle sammen.

Jeg kjører med alu-bøyler som håndtaksbeskyttere, og på GGN har disse vært en god investering. Kalksteinen er både glatt og hard – det har jeg nemlig undersøkt nøye i årenes løp.

Å feste en reim foran og bak på sykkelen kan også være fornuftig. Bak for kanskje å få bedre grep hvis du må løfte opp sykkelen fra et dypt spor, foran hvis du skulle kjøre deg fast og det finnes publikum som er villige til å bade i gjørme og dra deg gjennom.

Siden det blir ekstremt vått, kan det også være klokt å sjekke el-koplingene, fjerne alt unødvendig og sette på en krympeslange der det er en viktig kopling. I ærlighetens navn pleier jeg selv å hoppe over dette, men jeg har lovet meg selv å bli bedre … 

Ok, det var noen tips og tanker rundt forberedelsene. Jeg er i hvert fall klar, og sykkelen føles som at den vil være i bedre form enn jeg selv. Dette kommer til å bli moro!