Prøvekjøring: Yamaha MT-09 SP

MT-09 har vært en viktig modell for Yamaha siden den første versjonen ble lansert for fem år siden. I fjor kom den i en oppgradert utgave, og til 2018 er den klar i en dedikert SP-utgave. Den slår nå følge med storebror MT-10 SP og raceren R1 om å ha SP-navnet.  Siden 2013 har den japanske produsenten solgt over 140 000 motorsykler i MT-serien.  

Jeg er på plass i Faro i Portugal, og skal straks ut på 220 kilometer for å sanse, oppleve og evaluere nykommeren. Hele den siste sesongen kjørte jeg selv MT-10 SP, og lakkeringsmessig er lillebroren omtrent helt lik med todelt lakkering og sin spesielle felgfarge. Jeg har kjørt de tidligere utgavene av MT-09 før, så jeg vet omtrent hvilke forventninger jeg kan ha. I våre tester har vi vært noe skeptiske til støtdemperne på MT-09, som har gjort den nervøs under press. Når jeg nå beskuer mitt kjøretøy for dagen, ser jeg at nettopp gaflene utpeker seg med sin gullfarge.

Den lett synlige monodemperen bak vitner også om at dette ikke er den vanlige MT-09-utgaven. Himmelen er skyfri, og vi setter kursen nordover og innover i landet. Veiene er av varierende standard, og mange løshunder kommer noen ganger litt brått på.

Motor og geometri er uforandret fra vanlige MT-09. Dermed er det den velprøvde CP3-motoren som tryller frem 115 friske hestekrefter. Med quickshifter på plass får clutchhendelen langt mindre å gjøre enn tidligere. Kjøremodusene består av STD (standard), A og B. B gir en myk og komfortabel motorkarakter, mens A gir en langt mer offensiv og aggressiv opplevelse. STD passer meg best i de fleste sammenhenger. Det er enkelt å bytte modus i fart. Det gjelder også mellom de to modusene for traction control, men for å deaktivere denne helt må man stoppe sykkelen.

MT-09 SP er en letthåndtert og morsom motorsykkel. I SP-utførelse har den en råere stil. Jeg kikker ned på styret og den oppdaterte instrumenteringen.  Her er svart det gjennomgående temaet. Instrumenteringen har tidligere vært litt trøblete å se skikkelig i alle lysforhold. Nå er bakgrunnen svart, og informasjonen kommer mye bedre frem med sterkere kontrast. 

Vekten er 193 kilo i fulltanket tilstand, og motorsykkelen har ingen problemer med å danse seg gjennom svingene. Etter hvert blir det riktig så morsomt, og farten kan økes ytterligere. SP-versjonen føles mer sportslig, og rampefaktoren har økt et par nivåer. Dette skyldes i hovedsak det nye demperoppsettet som er spesialtilpasset til denne modellen. Ifølge produsenten er bakdemperen fra Öhlins faktisk mykere enn den vanlige utgaven, men kvaliteten skal være bedre.

Demperne foran kommer fra KYB, og er i likhet med monodemperen bak fullt justerbare. Tidvis opplevde jeg oppsettet som litt hardt når kraftige dumper i veien ble passert, men i de aller fleste sammenhenger lot motorsykkelen seg føre uten nervøse nykker. Den ga et pålitelig inntrykk, og samarbeidet godt da den ble satt på prøve. Og det er nå relativt enkelt å justere dempingen til egne preferanser. Men hvis vi sammenligner med storebror MT-10 SP, er det ingen semiaktiv demping å finne på MT-09 SP.

I tillegg til Yamahas spesielle og lett gjenkjennelige SP-fargevalg på lakkeringen, har salen fått matchende farge på de doble sømmene. Salen er for øvrig meget bra, og ingen tresmak var å oppdrive på vår prøvekjøring. Salen gjør det dessuten enkelt å bevege seg godt ved aktiv kjøring. Sammen med den forholdsvis smale trippelmotoren, det passe brede styret og den oppreiste kjørestillingen, føles det alltid som at man har kontroll – smidigheten er rett og slett fantastisk. 

Motoren er godt tilpasset alle kjøreformål på vanlige veier, og girutvekslingen er også spot on. Det herlige med MT-09 SP er at den har nok med morsomme krefter som kommer når de trengs, og dermed er føles det nesten alltid at man får utnyttet motorsykkelen maksimalt.

Vi har vært ute på en god runde innover i Portugal, og det er på tide å sette kursen tilbake mot Faro. Litt fartsvind treffer naturligvis kroppen på en naken sykkel som dette. Men Yamaha har mengder av tilbehør som kan settes på – blant annet en kjekk liten vindskjerm. Da ser også motorsykkelen mer komplett ut. 

Bremsebittet er godt, og det er enkelt å stoppe sykkelen med en finger. Clutchen er lett, og girkassen oppførte seg problemfritt hele dagen. Yamaha har gjort MT-09 enda bedre, og med en prisforskjell på 11 000 kroner er det SP man bør velge hvis man liker sportslig kjøring. Produsenten selv tror de vil selge 30 prosent SP-modeller og 70 prosent av den vanlige utgaven. I Norge tror jeg nok SP-andelen blir høyere.  

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 3 2018.
Tekst: Stig-Roar Martinsen   Foto: Yamaha

Annons

Annons

Sist nummer

Annonser