Prøvekjøring: Triumph Tiger 1200 XCa

Prøvekjøring av Triumph Tiger 1200 i et varmt og solfylt Spania? Glem det! Regn, rusk og kulde er det som gjelder hele den første dagen av kjøringen, og det får oss journalister til grundig å utforske funksjoner som varmeholker og salvarme før antallet USB-porter og sigarettennere.

Tiger 1200 legger navnet Explorer bak seg i og med den seneste modellen. Nå er modellen etablert, vi vet at det er en eventyrsykkel som skal ta deg med på lange, komfortable turer – uansett vær og veivalg – grus eller asfalt spiller ingen rolle.

Kjørestillingen er endret, med et styre som sitter 20 millimeter nærmere føreren, og dette er en av nyhetene jeg reflekterer over under presentasjonen. Den forrige modellen satt du veldig foroverlent på, og dette slet på kroppen under lange etapper. Videre er det spart på mengder av vekt mot den foregående modellen. Et lettere batteri, annen lyddemper, men ikke minst full overhaling av samtlige deler på sykkelen. Det er spart gram nesten over alt for å få ned vekten, som imidlertid fortsatt stopper på 248 kilo i kjøreklar stand.

Idet vi triller i vei, er himmelen full av tunge, mørke skyer, og regnet henger i luften. Jeg hever det elektrisk styrte kåpeglasset til høyeste nivå umiddelbart for å minimere den kalde luftstrømmen mot overkroppen. Samtidig skrur jeg opp salvarmen til maks, og det samme med varmeholkene. Kroppen slapper av, og fokuset havner på inntrykk og kjøreopplevelser isteden.

Den endrede kjørestillingen er ypperlig. Avslappet styrer jeg etter lederen, og tenker samtidig at slik skulle det ha vært helt fra begynnelsen. Tempoet er rolig, samtidig som dråpene begynner å falle fra skyene. Vi begynner å kjøre oppover fjellet, og sikten blir stadig dårligere. Under turen oppover prøver jeg de ulike kjørenivåene (seks stykker). Karakteren i gassresponsen endres, og det samme gjør fjæringsoppsettet, avhengig av hvilket nivå som velges. Nivået Rain velger jeg helt bort, da sykkelen føles veldig tam i både gassrespons og akselerasjon.

Motoren gir litt mer effekt enn før, nå er det 141 hester ved 9 350 rpm, og et dreiemoment på maks 122 Newtonmeter ved 7 600 rpm. Kreftene kommer lineært gjennom hele registeret, og vakker sang fra Arrows-lyddemperen får meg til å fryse på ryggen, spesielt på høyere oktaver. Girkassen er et under av smidighet med den nye, dobbeltvirkende quickshifteren. Girene glir i uten ulyd, både oppover og nedover, ingen ufrivillige frinivåer finnes. Også clutchen føles godt avstemt, med passe mye motstand.

Regnet øser ned på hjemturen, samtidig som termometeret viser +4,5 grader i ­displayet. LED-belysning og kurvelys gjør nytte for seg, så dystert er været på ettermiddagen. 

Dagen etter, med grusveikjøring på skjemaet, byr på klarblå himmel og sol. Humøret er på topp, og det samme er kjøregleden. Nøkkelen til motorsykkelen plukkes opp i lobbyen og plasseres i innerlomma (Keyless). Alle er ivrige etter å komme seg av gårde.

Guiden leder oss inn på stadig mindre veier av grus, leire og sand, og smilet vokser seg stadig større. Motorsykkelen føles stødig, og til tross for tyngden lett å bakse rundt med.

Fjæringen, som er WPs semiaktive variant av modellen, er litt hardt satt opp i standardnivå, men kan enkelt justeres via menyen og joysticken. Med mykere innstilling flyter kjøringen enda lettere, og de fleste ujevnhetene forsvinner uten at jeg engang rekker å merke dem.

Også under stående kjøring på grusveiene trives jeg med kjørestillingen. Knærne klemmer godt rundt tanken, og fothvilerne gir godt feste til støvlene så de ikke mister grepet.

Det er to Offroad-nivåer som egner seg til kjøring på grus, der det ene nivået kalles Offroad-Pro. Her er det full effekt uten begrensende assistanse av elektronikk. Du bestemmer med gasshånda hvor bredt og mye du skal sladde og sprute stein bak deg. Som sikkerhet får du ABS-funksjon på forbremsen for å hindre deg i å bremse deg overende når du altfor raskt kommer inn i en sving. Ønsker du å kjøre helt manuelt, går det også å stenge av ABS-en helt. Det vanlige Offroad-nivået tillater kun en viss mengde hjulspinn, men ABS-nivået er det samme.

Dagen blir en skikkelig høydare, med timevis med underholdende veier. Tiger 1200 trives veldig bra med disse forholdene. For den som heller kjører på asfalt enn grus, finnes det et antall modeller å boltre seg med, alt fra innstegsmodellen XR til den fullt utstyrte varianten XRT. Dessuten finnes det en variant i lavere utførelse (-45 mm) for kortvokste.

Prisen starter på 208 000 kroner for XR, til 250 500 kroner for velutstyrte XRT, og 263 000 kroner for toppmodellen XCa. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 2 2018.
Abonnenter får Bike først og til best pris. Opprett abonnement her.