Prøvekjøring: Triumph Street Twin

Triumph satser hardt på å lansere mange modeller i de kommende årene. Og de har virkelig børstet støvet av sin velkjente Bonneville-arv. Et smart strategigrep ettersom de spesielt ønsker å hamle opp med Ducatis Scrambler. Bike tok med seg kjøreklærne og dro til Valencia for å prøvekjøre nye Street Twin.

Opplegget til Triumph var litt annerledes enn det pleier i dette tilfellet. Vi hadde nemlig ikke fått vite de nøyaktige spesifikasjonene for denne motorsykkelen. Vi visste at oppgitt dreiemoment var på 80 Newtonmeter ved lave 3 230 rpm, men hestekreftene holdt de hemmelig – inntil videre.

En forbasket god og myk motor
Først skulle vi få teste Street Twin, og på morgenkvisten ble motorsykkelen startet opp. Ruten gikk gjennom byen og opp i fjellene, og det ble noen behagelige timer selv om det var en smule kjølig i starten. Den 900 kubikk store parallell-twinnen malte både mykt og uanstrengt.

Lyden vitner om en ekte engelsk twin, og motoren klarer seg svært bra sammen med resten av motorsykkelen. Tankene om effekten svirrer i hodet, og tall oppunder 80 hestekrefter er det som føles riktig. Fasiten fikk vi imidlertid under en teoretisk gjennomgang etter lunsj. 55 hestekrefter ved 5 900 rpm. Litt skamfull lar jeg meg imponere over at de har fått så mye kjøreglede ut av disse hestekreftene. Den er langt ifra noen racer, men det forsøker den heller ikke å være. Men det er en forbasket god og myk motor, som dessuten vibrerer lite.

En god nybegynnersykkel
Men hvem er denne motorsykkelen egentlig myntet på? Den er med sin lave salhøyde på 750 mm enkel å håndtere for de fleste. Den veier heller ikke så mye alt tatt i betraktning, og den er svært tilgivende. Det vil si at den tolerer mange feil fra føreren uten at den stritter imot. Dermed er dette en god nybegynnersykkel, og Triumph uttaler selv at de også satser på at dette blir en attraktiv damemodell. Men den er også en trivelig turkamerat for dem med mer erfaring. Sittestillingen er oppreist og avslappet. Clutchen er myk og lettarbeidet, og ride by wire-løsningen fungerer svært så bra.

Motoren produseres ved fabrikken i England, men hele sykkelen settes sammen og lakkeres i Thailand. Finishen er bra, og Triumph har fått frem gode linjer og en helhetlig motorsykkel. Man finner ikke mange tilfeldigheter på denne modellen. Hvis en for eksempel tar eksosanlegget i nærmere øyesyn, vil man oppdage at rørene faktisk går innom en godt skjult katalysator under motoren, for deretter å gå ut igjen.Godt gjennomført! Triumph har også ryddet unna kabler og annet som forstyrrer utseendet. På den måten ser kanskje Street Twin enklere ut enn den faktisk er.

Takler de fleste forhold
Etter den teoretiske gjennomgangen er det nok en gang ut i feltarbeid. Denne gangen tråkler vi oss gjennom byen før en etappe på motorveien skal gjennomføres. Å cruise i god motorveifart går helt fint – selv uten vindskjerm. Deretter bærer det opp i høyden, hvor svingene kommer tettere og tettere. 

Chassiset håndterer den friske kjøringen godt, og demperoppsettet fra Kayaba gjør jobben sin. Selv om den ikke er justerbar annet enn forspenningen bak, har Triumph truffet temmelig bra her. Bremsene fra Nissin arbeider effektivt og forutsigbart. Den ene skiven foran med tostemplet kaliper gjør det faktisk greit å stoppe motorsykkelen med to fingre. ABS er på plass, men gjør ikke så mye ut av seg. Traction Control er til vanlig aktivert, og kan deaktiveres hvis man ønsker. Femtegiret er fleksibelt og kan lett brukes fra 60 kilometer i timen og oppover uten problemer. Girkassen er en drøm.

En overraskende komplett og behagelig motrosykkel
Med Street Twin har Triumph lagd et hav av ekstrautstyr, samt tre ulike såkalte Inspiration kits: Scrambler, Brat Tracker og Urban. De har også et nytt samarbeid med Vince & Hines, som lager spesialtilpasset eksosanlegg. Det er dessuten klargjort for varmehåndtak hvor alt intregreres slik at disse ikke blir større enn vanlige håndtak.

Under salen finner vi USB-kontakt for lading av duppedingser. Instrumenteringen er av den forholdsvis store og runde typen. Her er alt dandert oppskriftsmessig, og på en liten skjerm kan du ved hjelp av en knapp på styret skifte mellom ulik informasjon. Triumph har valgt 18 tommers felger foran og 17 tommer bak. Disse er skodd med Phantom Sportscom fra Pirelli, som kler den nakne sykkelen godt. De satt for øvrig godt i svingene under vår prøvekjøring. Før dagen var omme rakk vi også å få med et ti minutters regnskyll.

Oppsummert var det en god dag på jobben, og det var en overraskende komplett og behagelig motorsykkel jeg hadde som turkompis. Også prisen er av det behagelige slaget. Her får man mye retrobasert roadster for pengene. Den kommer for øvrig i fem ulike farger. Det vil si rød, sølv og tre ulike utgaver av svart. Prisen varierer ut ifra hvilken farge du ønsker.

Hvis du ikke har abonnement på Bike, kan du enkelt opprette det ved å trykke her. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 2 2016. 
Tekst: Stig-Roar Martinsen Foto: Alessio Barbanti/Matteo Cavadini