Prøvekjøring: Triumph Bobber Black

Bobber-konseptet har sitt utspring fra 40-tallet, hvor man gjerne strippet motorsyklene for unødvendig krimskrams, kappet skjermene, og bedrev tøff kjøring. Triumphs moderne Bobber-utgave har fått mange beundrende blikk siden den først ble lansert i oktober 2016. Med sin hotrod-lignende stil og distinkte lyd er det ikke så rart. Nå er det Bobber Black som står oppstilt foran meg.  Jeg har nettopp fått nøkkelen og finner tenningslåsen langt nede på høyre side av motorsykkelen. Triumph har utviklet Black-utgaven samtidig som standardutgaven, men har altså valgt å lansere den nå. Som sitt søsken er salhøyden på lave 690 millimeter. Det gjør at den vil passe godt for de aller fleste.

Motoren starter, og det er godt med lyd i de to skråkuttede, svarte eksospottene. Clutchen føles lett, og uanstrengt legger jeg i girene. Girkassen kvitterer med klonk, og samarbeidet mellom meg og motorsykkelen forløper mesterlig. Det er veiene ved havet, i byen og fjellene rundt Marbella som besøkes i herlig solskinn.

Til forskjell fra standardutgaven, som har 19-tommers dekk foran, er Black utstyrt med et fett 16-tommers dekk spesialutviklet av Avon. Det kler sykkelen godt, og håndteringsmessig er det en god match på de svingete spanske veiene. Kraftige 47 millimeters Showa-dempere foran gjør en god jobb på de fleste områdene. Til sammenligning sitter det 41 millimeters KYB-dempere på standardutgaven. Utseendemessig gir det Black en mer muskuløs fremtoning.

For de gassglade er den enkle bremseskiven på vanlige Bobber noe underdimensjonert. I Black-drakt har motorsykkelen fått to 310 millimeter store skiver som omkranses av tostemplede kalipere fra Brembo. Bremsevirkingen er bra, og det går relativt lett å stoppe den 237,5 kilo tunge motorsykkelen, som har lagt på seg nesten 10 kilo i forhold til standardutgaven. ABS-pulsene kjennes godt når jeg setter bremsene på prøve. Etter en tids kjøring på veiene oppe i høyden er det tid for kaffepause. Jeg parkerer kun et par meter fra uteserveringen, og har god tid til å ta motorsykkelen nærmere i øyensyn. Triumph har som vanlig gjort en god jobb med å skjule moderne elementer, som for eksempel katalysatoren. Frontlykten er nå LED-basert og har integrert DRL (Daytime Running Light). Stilfull og unik. Ellers kjennetegnes Black med sitt eksosanlegg, doble luftfilter, og selvsagt mange svartlakkerte deler og detaljer.  

Chassis og motor deles mellom de to Bobber-modellene. Det betyr en parallelltwin på 1 200 kubikk som leverer 106 Nm ved 4 000 rpm og 77 hestekrefter ved 6 100 rpm. Kreftene er aldri langt unna, og vibrasjonene er få. Det er tid for å la sjettegiret gjøre litt av jobben nå som motorveien har åpenbart seg. På denne Bobber-utgaven er cruise control standard fra og med tredje gir. Den er av det helt enkle slaget og består av en knapp som trykkes inn. Fint å kunne cruise av gårde mens motorsykkelen selv holder orden på hastigheten. Den særegne solosalen fungerer svært bra, noen tresmak oppleves ikke på denne prøvekjøringen, men det er naturligvis vrient å variere sittestillingen. Salen kan imidlertid justeres i lengderetningen. Dessuten kan også instrumenteringen vinkles nedover hvis man ønsker en mer foroverlent kjørestilling. For meg fungerer standardoppsettet meget bra. Bobber Black er en motorsykkel det er enkelt å komme i gang med, men som også blir bedre jo flere mil som kjøres. Det eneste skåret i gleden på de mange og svingete veiene er at den lett skraper nedi hvis svingen kommer for brått på. Likevel er det ikke noe problem så lenge man cruiser.

Under salen sitter samme enkeldemper som vi også finner i vanlige Bobber. Den har 77  millimeters vandringsvei, og er koblet til en link. Den er justert for solosal, Bobber kan da ikke utstyres med passasjersal. Ellers er ingen av demperne justerbare, men det finnes et alternativ bak fra Fox, som kan justeres.

På vei tilbake til utgangspunktet er det bykjøring som står på menyen. Rundkjøringer, lyskryss og mye stopp og igangkjøring. Men med modellens lave salhøyde og lettbetjente clutch er det en enkel oppgave.

Med Bobber Black har Triumph laget en gjennomført motorsykkel, hvor utseendet faller i smak hos mange. Den er svært letthåndtert, og skiftet fra road til rain-modus kan gjøres med en egen knapp – også i fart. Det nye og mindre fordekket er, sammen med demperne og bremsene, en god oppskrift for denne motorsykkelen.

Et par pirketing helt til slutt – jeg kunne tenkt meg en litt bredere tank helt bakerst, og samtidig litt mer tankvolum. Jeg parkerer, vipper ut støtta, og kjenner at Bobber Black har gjort meg glad og fornøyd. Mission accomplished.   

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 3 2018.
Tekst: Stig-Roar Martinsen     Foto: Kingdom Creative