24. november 2024
Triumph vil definitivt ikke la seg bli frakjørt av konkurrentene. Det ser vi i floraen av nyheter som presenteres. Nye modeller er blitt lansert i rasende tempo nesten hver måned den siste tiden.
Et viktig marked som de satser hardt på er eventyrsegmentet. I fjor slapp de lillebror Triumph Tiger 800 i ny drakt for å ta opp kampen mot blant annet BMW F800 GS. I år er det på tide å presentere nye Triumph Tiger Explorer 1200 for å lokke til seg kunder fra først og fremst BMW GS 1200, KTM Adventure og kanskje nye Honda Africa Twin.
Hele seks varianter.
I forbindelse med denne prøvekjøringen lanserer man ikke mindre enn seks varianter av Explorer 1200! XR, XRX, XRT, XC, XCX og XCA. Og jo, det finnes enda to til hvis en skal regne med XRX Low og XCX Low. Forvirrende mange varianter av i prinsippet samme sykkel, men med ulike grader av utstyr.
Jeg skal prøve å få klarhet i dette. XR heter varianten som er mer landeveistilpasset og har støpte felger. XC kalles den offroadbaserte modellen med eikehjul. Der har vi forskjellen mellom XR og XC. Så kommer tilleggsbokstaven, som i prinsippet viser graden av originalmontert tilbehør.
Fokuset ligger hos XCA-versjonen.
Fokus for prøvekjøringen ligger hos Triumph Tiger Explorer 1200 XCA. Den dyreste og best utstyrte offroaderen. Prisen i denne utførselen er 243 000 kroner, og da snakker vi all inclusive!
Tidlig frokost, og så en kort gjennomgang av syklene før vi drar i vei på dagens kjøring. Solen varmer knapt nok, og termometeret i displayet viser 6º C. Jeg trykker ganske enkelt på knappen til varmehåndtakene og slår på strømbryteren for salvarme. To nivåer finnes, men det er ingen tvil om at det er maksimal varme vi trenger nå om morgenen.
Brytere og instrumenter av høy kvalitet.
Vi triller i vei fra hotellet ved kysten, gjennom morgentrafikken i byen, og deretter videre mot mer glissen trafikk og fjellveier. Under kjøringen passer jeg på å føle meg frem bak styret, og leker litt med brytere og instrumenter. De er av høy kvalitet og jobber lett. Jeg finner både USB-uttak og et 12-volts ditto når jeg kikker etter.
Etter noen minutter er det soleklart hvordan jeg navigerer i menyen. Omtrent som med en iPhone. Først virker den bare slitsom, men idet en skjønner tegningen, finnes det ikke noe enklere.
Mens farten øker litt, justerer jeg kåpeglasset elektrisk for å styre bort litt kald luft fra ansiktet. Enkelt også i fart.
Girkasse og clutch jobber smidig, sykkelen føles lett.
Girkassen jobber lett, og det samme gjør clutchen. Det er lett å finne vippepunktet hver gang du skal av gårde, og clutchen mattes ikke det minste under dagens lek og moro.
Langs de flotte fjellveiene øker tempoet betraktelig, og kjøringen blir inspirerende. Sykkelen føles forholdsvis lett til tross for sine 258 kilo, mye takket være vekten, som er sentrert rundt motoren.
Svingene avløser hverandre, og det er en fryd å kaste sykkelen fra den ene siden til den andre. Den styrer inn lekende lett til tross for vekten, og er fjellstø i sporet.
Svært bra fjæring og elektronikk, avslappet kjørestilling.
Den semiaktive fjæringen med WP-gaffel og Triumphs egenutviklede elektronikk (TSAS) fungerer svært bra på alle nivåer. Det første den gjør når du setter deg på motorsykkelen, er å kalibrere etter vekten hos føreren/passasjeren (70–210 kilo). Etter dette jobber elektronikken via valgt kjøreprogram (5 ulike: Road, Rain, Offroad, Sport, Rider), og den lar føreren konsentrere seg om kjøringen. Du kan når som helst, selv under kjøring via menyen, endre innstillinger for hardhet i ni trinn. Dette er bra når veien endrer karakter under kjøringen.
Kjørestillingen er avslappet med god kontroll. Styre og betjeningsorganer sitter der du ønsker når du er 175 cm lang. Tankens utforming gir god støtte til knærne både når du sitter eller står og kjører.
Stødig på grus, bremsene jobber lett, motoren drar fint fra lavt turtall.
Ved kjøring på grus er motorsykkelen velbalansert og stødig til tross for vekten. Også her jobber fjæringen veldig mykt og følsomt, og Offroad-nivået er direkte tilpasset dette.
Selvsagt kan du koble ut TC og ABS i tillegg hvis du ønsker dette, men alle systemer vender tilbake til sikkerhetsnivået når tenningen slås av.
Bremsene jobber lett og gir bra følelse uten å mattes. I offroad-nivået er ABS-en bak slått av, men i drift foran.
Motoren drar fint fra svært lavt turtall opp gjennom registeret. Det finnes godt med dreiemoment tilgjengelig hvis du ikke vil benytte den fine girkassen like ofte.
Idet dagen er over, konstaterer jeg fornøyd at Triumph har bygd en rikelig utstyrt eventyrsykkel klar for å ta opp kampen om kundene.
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nr. 4 2016.
Tekst: Christer Miinin Foto: Triumph
