Suzuki har til hensikt å gjenerobre tronen som nummer en blant sportssykkelprodusentene. Ett av trinnene i dette prosjektet er å ta tilbake sportsligheten i klassene for mindre motorsykler. Nye SV 650 skal være en del av dette prosjektet. Sykkelen er designet for kjøreglede, samtidig som den skal passe flere typer førere. Derfor er den bygd for å være så slank som mulig. Salhøyden er 785 millimeter, og salen er hele tre centimeter smalere enn forgjengerne, og dette kan glede kortbeinte førere.
Vesentlig oppdatert motor, men chassis og bremser ikke noe å rope hurra for
Den velkjente V-twinnen er vesentlig oppdatert for i første omgang å gi et fint mellomregister. Toppene har fått doble tennplugger for bedre forbrenning. Sylinderskjørt og stempelskjørt har fått ny overflatebehandling. De doble spjeldhusene måler 39 millimeter, og motoren har fått en funksjon som hjelper til med å holde liv i motoren ved lavt turtall for å forebygge motorstopp. Innsugstraktene i den nye luftboksen skal effektivisere luftinntakene. Dessuten er luftboksen designet for å skape en mer sportslig lyd.
Chassis og bremser er ikke noe å rope hurra for. Foran finner jeg en 41 millimeters teleskopgaffel, og bak sitter det en enkeldemper med justerbar forspenning.
Kompakt og smal
Endelig er det på tide å styre i retning av landeveien. Førsteinntrykket i salen er at sykkelen er kompakt. Den er veldig smal, og styret havner nær føreren. Beinvinkelen er ganske smal, men akseptabel.
Clutchen er distinkt og relativt tung. Også gassrullen oppleves som tungjobbet. Starthjelpen fungerer bra. Bremsehendelen er justerbar, og speilene har fått en vettug design uten nevneverdige vibrasjoner. Når det gjelder vibrasjoner ellers, er SV 650 en vellykket konstruksjon. Den vibrerer litt, men det blir ikke irriterende før du nærmer deg rødmarkeringen.
Hysterisk morsom å kjøre
Fothvilerne av aluminium og den faste salen formidler en god følelse. Når det gjelder kjøreglede, er SV hysterisk morsom. 197 kilo har aldri føltes like lett som nå, og du endrer såre enkelt kurs. Likevel er sykkelen stabil ved langt over førerkortvennlig hastighet. De sjenerøse nedleggsvinklene gir føreren enda mer å smile av.
Motoren drar ivrig allerede fra lavt turtall, men etter drøye 6 000 rpm våkner den skikkelig til live. Den har et bredt register, og på fjellveier trenger jeg sjelden å røre girhendelen. Men opp- og nedgiring skjer uten problemer, og på en distinkt måte. Å finne fri er imidlertid litt kinkig når du står stille. Her får jeg flashbacks fra eldre Suzukier.
Overraskende bra fjæring; bremsene det svakeste leddet
Fjæringen er overraskende bra. Selv om det ikke finnes noen justeringsmuligheter, har ingeniørene hos Suzuki åpenbart lyktes her. Hardwaren er også fin, og fronten dykker ikke forstyrrende. Bakdemperen kan oppleves som noe hard.
Bremsene er det svakeste leddet. I begynnelsen av prøvekjøringen ligger bremsekraft og følelse på rimelig nivå, men på raske strekninger i fjellet mattes disse merkbart. ABS-systemet er på alerten, men det føles som det trår til unødvendig ivrig.
For å oppfylle produsentens egne løfter burde SV 650 være både nybegynnervennlig og samtidig kunne by også mer erfarne førere på underholdende kjøreopplevelser. Jo visst, SV 650 vil passe utmerket som kjøreskolesykkel. Men den er også veldig kjøreglad, og du kan være sikker på at det ikke blir kjedelig lenge av gangen bak styret. Se opp, MT-07 og ER-6!
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 5 2016
Abonnement på BIKE kan du enkelt bestille her.
Tekst: Petri Suuronen Foto: Suzuki