23. november 2024
Jeg står ved siden av og ser på nye KTM Super Adventure S. Den ser aggressivt tøff ut, akkurat som formspråket selskapet har brukt i lang tid. Men den ser også stor og tung ut ved første blikk.
Dette inntrykket endres imidlertid idet jeg klyver om bord på motorsykkelen. Forbausende nok har jeg ikke noen problemer med å nå ned med føttene til tross for mine korte 175 cm over havet. Salhøyden er rimelige 860 mm, og dette hjelper til.
Ett trykk på knappen for å slå på tenningen, og deretter et trykk på startknappen, så våkner den 1301 kubikk store v-twinnen. Tenningsnøkkelen trenger jeg ikke tenke på, da modellen er utstyrt med Keyless-system som standard. Nøkkelen oppbevares trygt i lommen, eller som under vår prøvekjøring i det praktiske oppbevaringsrommet under det store TFT-displayet. Rommet er som skapt for en lommebok, mobil eller nøkkel, og byr i tillegg på værbeskyttelse og en USB-lader.
Allerede idet vi triller ivei fra KTM Spanias lokaler rett utenfor Barcelona, innser jeg at motorsykkelen ikke i det hele tatt oppleves som stor og tung, heller overraskende smidig. Den svinger følsomt dit jeg styrer den. Dekkdimensjonene er 19-tommer foran og 17-tommer bak, og det er passende for motorsykkeltypen.
På motorveien, før vi svinger av mot fjellene, setter jeg pris på det solide kåpeglasset, som enkelt kan justeres i høyden med bare en hånd. Det er nemlig ikke varmere enn +2 grader om morgenen, og å styre bort fartsvinden blir ikke feil. Varmeholkene er allerede fra start innstilt på maksnivået (Min, Medium og Maks), men kan enkelt justeres via knappene på styret.
Den 6,5-tommer store TFT-skjermen som er ny i år, indikerer med kraftig gulmarkert tekst at det er fare for holke. Hastigheten avtar da vi svinger av motorveien og begynner å klatre oppover de fine fjellveiene. Jeg trives i den komfortable salen, og kaster sykkelen gjennom svingene som om den var en hvilken som helst sportsmotorsykkel. Kjørestillingen er komfortabelt avslappet, og instrumentene jobber lett.
Girkassen, som assisteres av en dobbeltvirkende quickshifter på våre testsykler, gjør giringen til en fryd, selv om det er unødig med den sterke motoren. Det finns mengder av moment allerede fra svært lavt turtall, så egentlig trenger jeg ikke gire så ofte som jeg gjør.
På turen passer jeg på å utforske fjæringsinnstillingene på den semiaktive fjæringen fra WP. For meg føles den for hard, og først på det mykeste nivået Comfort (Sport, Street, Comfort og Offroad) blir følelsen god selv om jeg gjerne skulle hatt mer dykking i forgaffelen når jeg bremser.
De ulike kjørenivåene jobber forskjellig med inngrep av traction control og ABS, og føles som en ekstra sikkerhet på de kalde fjellveiene. Når inngrepet skjer, er det udramatisk, og tilliten til systemet er høyt – på godt og vondt.
Den store skjermen på instrumenteringen er en fryd for øyet. Krystallklar og oversiktlig, med mengder av muligheter for personlige innstillinger. Alt ivaretas lekende lett med knapper på styret. Programmering av to hurtigvalg via knapper er også latterlig enkelt å utføre, for eksempel fjæringsinnstilling og kjørenivåer, slik at det raskt går an å endre karakter hos motorsykkelen avhengig av type vei. Den store skjermen går også å justere i vinkel om forstyrrende sollys mot formodning skulle irritere. Enkelt og praktisk.
På ettermiddagen, når det igjen er blitt på tide å vende tilbake til Barcelona, er det blitt litt varmere i luften, og tempoet skrus opp litt. Det gjør ikke noe, det får meg heller til å smile i hjelmen. Motorsykkelen får puste ut og strekke på seg – noe den trives med. Når elektronikken slås av helt, viser motorsykkelen hvilke kvaliteter den har uten alle hjelpemidler og beskyttere. Ut av svingene er det ikke noe problem å sende forhjulet til værs på de to laveste girene under gasspådrag. Det skjer helt udramatisk hver gang, og er noe jeg bare må gjøre – så ofte som mulig.
Kjøringen utforbakke og det høye tempoet stiller krav til bremsene med temmelig hard innbremsing. De lever opp til de høye forventningene, og mattes ikke under påkjenningen. Følelsen er god, og Bosch 9ME-systemet som justerer ABS-en gjør jobben sammen med de to 320 mm store skivene. Både sving-ABS og et nivå for Offroad finnes. Dette kan dessuten slås av helt hvis du ønsker det. Imidlertid aktiveres alle sikkerhetssystemer hvis tenningen har vært slått av.
Vel tilbake etter en hel dags kjøring konstaterer jeg at KTM 1290 Super Adventure S er en komfortabel eventyrer som ikke vegrer seg for kjøreglade opplevelser med en aktiv fører i salen. Da trives den faktisk enda bedre.
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 3 2017.
Tekst: Christer Miinin Foto: KTM
