Prøvekjøring: Indian Springfield

Når man snakker om amerikanske motorsykler, tenker alle vanligvis kun på ett merke. Men hvis vi tar av oss skylappene og utvider perspektivet? Det finnes ikke så mange flere alternativer, men det er ett det er spesielt nærliggende å tenke på, og det er Indian – en produsent med svenske røtter. Året var 1900 da George M. Hendee og Oscar Hedström startet fabrikken.

Oscar stammet fra Åkarp utenfor Malmö. Indian presenterte en rekke innovative løsninger på sine motorsykler, og dette førte til fine salgstall. Men i 1953 opphørte produksjonen, og Indian gikk i glemmeboka til Polaris kom på banen og satte merket på kartet igjen for seks år siden. Etter det har det skjedd mye.

Vi tar plass i salen på Indian Springfield, en ny versjon av produsentens mest luksuriøse plattform. Umiddelbart legger vi merke til de bastante formene, for denne indianen er en stor motorsykkel. Vekten kommer for eksempel opp i nesten 400 kilo. Det første som slår meg er selvsagt at den enorme vekten vil gjøre motorsykkelen vanskelig å starte fra stillestående. Men Indian har gjort et eller annet helt riktig – så fort du starter å trille, forsvinner vekten et eller annet sted, og til og med krabbekjøring føles veldig enkelt. Dette hjelper ved bykjøring, og med en prislapp på nærmere 400 000 kroner er ikke dette en motorsykkel du vil slippe i bakken.

Indianens luftkjølte v-twin på 1811 kubikk er et under av moment. Motorens dreiemoment er markant helt fra tomgang. Allerede ved 2 100 rpm når motoren dreiemomenttoppen på 135 Newtonmeter. Indianen har sekstrinnskasse, men dette er ikke nødvendig. Med det sterke dreiemomentet ville tre gir holdt lenge. Motoren vibrerer ikke. Kjørestillingen er avslappet, men det store kåpeglasset forårsaker masse vindsus i hjelmen, uansett lengde på føreren. Heldigvis demonterer du kåpeglasset på mindre enn ett minutt, Etter at kåpeglasset ble tatt av, forsvant vindsuset helt.

Hvis prøvekjøringen skulle vært kjørt i helt tørt vær, hadde nok Indian Springfield fått en god del lovord. Men slik ble det ikke. Deler av kjøringen skjedde i regn. Ved akselerasjon opp til motorveifart med en passasjer bakpå, hadde Indianen trøbbel med å finne grepet. Dette slapp så brått at jeg trodde det var clutchen som ga opp. Jeg ble overrasket over dette og testet det på nytt, men uten passasjer. Indianen spant fortsatt på tredjegiret med veldig lite gasspådrag. Vi anbefaler kjøperen å bytte ut bakdekket med en gang. Dunlop America Elite mistet grepet allerede på tredjegiret ved jevn akselerasjon på vått føre, og jeg tør ikke engang tenke på hva som hadde skjedd om jeg hadde gasset hardere. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 9 2107.
Tekst: Tero Kiira          Foto: Vesa Koivunen