SPS AS har nå blitt ny distributør for Dunlop MC-dekk i Norge!
Den ser rå og avskallet ut. Husqvarna Vitpilen ligner ingen annen motorsykkel på markedet akkurat nå. Jeg kan forstå produsentens motvilje mot å kalle den for en caféracer. Begrepet matcher ikke helt den motorsykkelen jeg nå gjør meg klar til å kjøre for første gang. Den spesielle tanken og den hardkokte mattsvarte kutsen deles av en tynn gul linje, Husqvarnas egen farge. Hjulene, med sine fem smale eiker, bidrar til den minimalistiske stilen.
Jeg tar plass i salen, og lar den 690 kubikk store endunkeren snurre i gang. Hendene griper rundt et akkurat passe smalt styre i clip on-stil. Styrehalvdelene er montert direkte i den mattsvarte øvre styrekronen. To raske vridninger på gassrullen fyller luften med et herlig brøl. På tomgang er motoren sørgelig dempet, den mest markante lyden er en svært så usexy skramling. Fra gassrullen går det et knippe kabler til en styreenhet som sender signalene videre til et 50-millimeters spjeldhus fra Keihin.
Inn med clutchen, jeg setter i første, og peker forhjulet mot den raskeste veien ut av byen. Den hydrauliske clutchen fra Magura er treg, men gir god følelse og fjerner alle behov for justering. Den forblir imidlertid forsiktig testet under kjøringen, siden Husqvarna har utviklet en splitter ny dobbeltvirkende quickshifter til Vitpilen 701. Dette er første gang funksjonen kobles sammen med KTM-familiens største ensylindrede motor. Systemet fungerer prikkfritt så lenge giringen er bestemt. Under full akselerasjon bidrar den også til å skape herlig eksos, og øker helt klart stemningen.
Kjørestillingen er sportslig, men ikke ekstrem. Under lengre turer i lavt tempo kan det muligens bli slitsomt for nakke og armer. Dette var imidlertid ikke noe jeg fikk merke under denne prøvekjøringen. Målet var isteden svingstunt i fjellene utenfor Barcelona. Veiene er tørre, og temperaturen i hvert fall et par hakk over ti. Jeg imponeres over den myke leveransen av de livlige 75 hestekreftene og den fine gassresponsen fra Ride By Wire-systemet. Jeg opplever imidlertid at det mangler litt trøkk i mellomregisteret for å gi ekstra støtte ut av svingene. Men det merkes godt hvilken av KTM-familiens modeller som Vitpilen 701 er nærmest i slekt med. Tross fine ord om livsstilstilpasset design og begrep som ”urban transport”, er dette en sykkel som vil presses. Den vokser flere hakk når motoren får dra seg mot rødmarkeringen, og 43-millimetersgaffelen og bakdemperen fra WP får jobbe under akselerasjon og innbremsing. Gaffelen er smidig justerbar, der kompresjonen kan endres med skruen på det ene gaffelbeinet, og returen med skruen på det andre. Den lave vekten er en annen faktor som øker kjøregleden når veien slår knute på seg i herlige hårnåler. Forbremsen biter bra, men den enkle skiven og den 4-stemplede kaliperen krever at du klyper litt ekstra med fingrene.
Jeg sitter trygt i salen under akselerasjon og innbremsing. Men i kombinasjon med de relativt høyt plasserte fothvilerne er det lett å bevege seg på sykkelen. Før jeg engang har trillet en meter med sykkelen, var jeg litt skeptisk til nettopp førermiljøet og kjørestillingen, men i full fart fungerer den utmerket. Den spesielle tanken gir godkjent støtte. Det forekommer en god del vibrasjoner fra motoren tross to balanseaksler. Men under prøvekjøringen forstyrret vibrasjonene aldri kjøringen mer enn å gi uklare refleksjoner i speilet. Hvordan dette fungerer under lengre tids kjøring, må vi komme tilbake til når sykkelen dukker opp på hjemmebane.
Full LED-belysning gir plusspoeng til Husqvarna, og produsenter som betaler ekstra for å montere LED-blinklys i 2018, burde tenke seg om en gang til. Instrumenteringen på Vitpilen 701 er dessverre et avvik fra det ellers så avskallede og tydelige formspråket. Det runde, digitale displayet er grøtete, og burde så klart vært av TFT-typen, som hos de oransje søsknene. Det ville også høynet sykkelen et par ekstra hakk om halvparten av alle kablene rundt motoren ble tryllet vekk. De oransje pakningene i gaffelen er også en detalj som hadde passet bedre med Husqvarnas gule signaturfarge. Små detaljer som gjør en stor forskjell.
Jeg parkerer sykkelen, og nyter varmekneppingen mens jeg dekker behovet for koffein. Alt i alt må dette ses på som en klart godkjent debut i segmentet for Husqvarna. De har bygd en unik, vakker motorsykkel som elsker å kjøres hardt.
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 5 2018.
Tekst: Andreas Jennersjö Foto: Husqvarna