22. desember 2024
Solen holder på å gå ned, og lyset forsterker rødtonene i fjellene langs veien. Jeg sitter i salen på Ducatis nyeste tilskudd i Monster-familien. Modellen heter 797, og i den karakteristiske røde stålrørsrammen jobber Ducatis velprøvde Desmodue-motor for fullt. Den luftkjølte motoren har sitt utspring fra den gamle Monster 796, men ble modernisert for Scrambler-modellen før den havnet her. En mild buldring høres gjennom den korte lyddemperen på høyresiden.
Ståltanken er stilig med sine vinkler, og låsen i fremkant fører tankene til de første Monster-modellene. Tanken gir bra støtte når jeg glir litt ut gjennom enkelte av de mange svingene på denne sørfranske veien. Hendene griper om et bredt styre som er plassert nærmere føreren enn hos Monster 821.
Kjørestillingen er mer avslappet. Også fothvilernes plassering hjelper til med dette ved å være lengre. Men det er fremdeles lett og takknemlig å være aktiv i salen på Monster 797. Salhøyden er på 805 millimeter, og salen snor seg pent rundt bakrammen hele veien til baklyset. Baken har bra støtte mot passasjerdelen ved akselerasjoner. Dette nye medlemmet i Monster-familien kommer i versjonene 797 og 797+, hvor sistnevnte har fått en avtakbar kåpe over salens passasjerdel, samt en liten vindavvisende kåpe over frontlyset.
Når jeg vrir gassrullen, svarer den luftkjølte twinnen raskt og strengt analogt via en gammel, hederlig gasswire. 80 prosent av momentet er plassert under 3 500 omdreininger. Kreftene er lettposjonerte, og girene legges i med en fin mekanisk følelse. Clutchen er letthåndtert, har passe motstand, og assisteres av Ducatis APTC-løsning som gir mindre motstand i håndtaket, og slurefunksjon. De fine firestemplede kaliperne i monobloc-konstruksjon lengst nede på USD-gaffelen kommer fra Brembo. Veien er underholdende, og jeg skrur tempoet litt opp. Gaffelen fra Kayaba kan ikke justeres, men til nå har behovet heller ikke vært der.
Det er først når tempoet blir høyere på tørr veibane som den oppleves litt myk ved tøffe innbremsinger. Bakdemperen fra Sachs er plassert nesten horisontalt på venstresiden med den ene enden festet i stålrammen og den andre i den nye, støpte aluminiumsvingen. Demperen tilbyr lett tilgjengelig justering av forspenningen, men krever verktøy. Monster 797 byr på en sømløs følelse på alle punkter. Alt fra følelsen i brytere og girkassen til gassresponsen forteller at dette er en kjøremaskin. Det er kun det mest nødvendige som er på plass – funksjonalitet er prioritert foran form.
Enkelte ting er imidlertid litt snodig, for eksempel savner jeg tankmåler og girindikator. Blinklysene er ellers ikke LED-baserte, men finnes som originaltilbehør.
Det var ikke bare opphold under kjøringen, og det ble mye kjøring i øsende regn. Ettersom vannivået i støvlene økte, ble også risikoen for å havne i trøbbel større. Regnvannet som rant nedover fjellsidene tok med seg greiner og grus ut på veien. De støpte 17-tommers felgene var skodd med Diablo Rosso II-dekk fra Pirelli som klarte seg bra, men de trivdes ikke optimalt i regnet.
Da grepet forsvant for framdekket, var jeg takknemlig for den litt myke gaffelen som ga et hint om hva som var på gang. Dermed fant jeg tilbake til sporet før grøftekanten var nådd. Akselavstanden er på korte 1 435 millimeter og styrevinkelen på 24 grader – det er en relativt reaksjonsrask motorsykkel. Jeg brukte mesteparten av kjøringen på småveier som passet både motor og chassis godt. Ved lengre etapper på større veier skulle det imidlertid ikke vært feil med litt mer enn 75 hestekrefter. Ved to tilfeller på de bløtere etappene mistet motoren helt gassresponsen under akselerasjon, og det føltes som en feiltenning.
– Det er et problem som rettes før vi setter i gang produksjonen. Det handler om en feiltenning som i enkelte tilfeller skjer ved rundt 2 000 rpm under akselerasjon ved lavere temperaturer, som nå, forklarer Eugenio Gherardi når jeg spør om dette. Han er prosjektansvarlig for Monster 797, og virket ikke spesielt bekymret for dette.
Det skulle kunne defineres som en ulempe at en ellers nybegynnervennlig motorsykkel som Monster 797 ikke har traction control. Men med et såpass velbygd chassis og fine bremser har en eventuell nybegynner de beste forutsetninger for å lære seg å håndtere bakhjulsslipp på den gode, gamle måten.
Fra lanseringen i 1993 til i dag har Ducati sendt i vei 300 000 ulike eksemplarer av Monster. Med en kraftfull 1200-kubikker på toppen i programmet og denne letthåndterte 797-utgaven som innstegsmodell, ser det ut til at produsenten har gode muligheter til å forbedre salgstallene i løpet av 2017.
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 5 2017
Tekst Andreas Jennersjö Foto Ducati
