Prøvekjøring: Aprilia Tuono V4 1100 RR

Aprilia Tuono debuterte som modell allerede i 2002, da basert på produsentens tosylindrede superbike RSV Mille. Aprilias oppskrift var å kle av RSV kåpene og utstyre den med et høyere styre, mens ramme, motor, svingarm og fjæring i prinsippet var det samme som på superbiken. Dette ga en nesten sensasjonell ytelse. Da V4-versjonen av Tuono ble lansert i 2011, fortsatte en i samme spor og lot den mange ganger test- og VM-vinnende RSV4 donere alt utenom plastdeksler.

Lettsvingt chassis og et j… trøkk i motoren – morsommere blir det knapt.

Konkurransen har imidlertid hardnet til siden dette. Stadig flere produsenter velger enten å bygge unike streetfightere – KTM 1290 SuperDuke R – eller å følge Aprilias konsept og basere dem på nåværende sportssykkel istedenfor eldre materie – BMW S 1000 R.

Økt boring, større volum og ekstra hester
I 2015 har Aprilia valgt å skru opp nivået enda et par hakk, ikke minst ved å la nye Tuono vokse volummessig til 1 077 kubikk via økt boring fra 78 til 81 millimeter. Dette gir fem hester på topp, nå 175, men først og fremst hele 20 ekstra hestekrefter ved 8 000 rpm.

Lanseringen av Tuono er lagt til småveiene rundt Misano, litt sør for Rimini på den italienske østkysten. Allerede kvelden før kjøringen får vi noen advarsler, for veiene er både ujevne og glatte, og derfor må vi ta det rolig. Med tanke på hvordan 2014-modellen av Tuono oppleves med fast chassis og hissig lynne, føles det for å være ærlig litt så som så med veivalget, spesielt siden meteorologene truer med regnskurer …

Dagen etter strømmer det ned, med solstråler vel å merke, og all uro foran prøvekjøringen forsvant med morgenkaffen og ble ersattet av forventning.

Velkjent førermiljø, mykere sal en kjærkommen endring
Førermiljøet kjenner vi. Ifølge Aprilia er dette oppdatert med nytt styre, lavere fothvilere og 15 millimeter lavere salhøyde, men dette er forskjeller som er vanskelig å merke uten å stille den nye og gamle modellen side ved side. Noe som imidlertid er tydelig er den mykere salen – vi ønsker dette velkommen siden den gamle var i hardeste laget.

65-graders V4-en starter med et realt brøl, og sangen er akkurat så herlig som vi er vant til. Som RSV4 har den tre kjørenivåer, som velges med startknappen når motoren er igang – Sport, Track og nyheten Race – som alle gir maks effekt, men ulik gassrespons og motorbrems. Traction controlens åtte trinn justeres enkelt med padleformede brytere på venstre styrehalvdel. Launch og wheelie control samt ABS, samtlige med tre inn hver, justeres i menysystemet.

Overveiende mild oppførsel
Inn med clutchen og sett i første. Følelsen som hendel og pedal formidler er utsøkt, akkurat som hos forgjengeren, og sett bort fra en litt i overkant aggressiv gassrespons selv i det snilleste Sport-nivået, opptrer Tuono svært mildt.

Den letthåndterlige følelsen gir en tillit som vedvarer også i høyere fart. Forspranget er redusert fra 107,4 til mer kvikkstyrte 99,7 millimeter, men til tross for dette er stabiliteten svært god, selv om veiene akkurat som fryktet er svært dårlige. Og både ramme og svingarm er nøyaktig de samme komponetene som på superbiken.

Betydelig mer følsom fjæring, bedre aerodynamikk
1100 RR, den vi kjører i dag, har fullt justerbare fjæringskomponenter fra Sachs. Factory-versjonen har Öhlins-demper (se separat boks).  Fjæringen er betydelig mer følsom enn tidligere, og sammen med den mykere salen gjør dette Tuono komfortabel på en måte som den forrige modellen ikke matcher. Aprilia mener også at en ny utforming av toppkåpen har ført til en bedre aerodynamikkk, og til tross for at vi innimellom snuste på 200-streken, ble vindtrykket mot bryst og hjelm aldri forstyrrende høyt.

Den nye motoren er svært rask. Karakteren er gudskjelov seg selv lik, sett bort fra det markante tilskuddet på mellomregisteret – sykkelen drar av gårde på en helt annen måte enn forgjengeren. Tuono har samme utveksling på de første tre girene som RSV4, og i kombinasjon med 15/42-dreving istedenfor 16/41 gjør dette at forhjulet stikker til værs så fort det får sjansen.

Bremsene består av Brembo M432-kalipere og en ABS-enhet fra Bosch. Level 1 er det mest racingtilpassede nivået med deaktivert RLM (tenk beskyttelse mot forlengs kolbøtte), og level 3 er det som anbefales ved dårlig grep/regn. Følelsen bremsene formidler er god. Det merker en  på at det initiale bittet er i overkant aggressivt.

Allsidig ramp med suveren komfort og karakter
For å konkludere er nye Tuono et klart steg oppover. Forrige generasjon er definitivt en toppmodell, men den nye motoren og den bedre komfort gjør modellen så allsidig at klasseledende KTM og BMW har all grunn til å være urolige. Samtidig har ikke allsidigheten gått på bekostning av karakter eller toppytelse, for 1100-en er minst like rampete som sin forgjenger – som eier må du holde hardt på  førerkortet.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 7 2015.
Tekst: Magnus Wallner Foto: Aprilia