Prøvekjøring: Aprilia RSV4 RF

Be a racer, lyder Aprilias slagord, og idet vi står i depotet på Misano, føler jeg meg nettopp som en slik. Foran nesen på meg, bak det herdede sikkerhetsglasset på depotmuren, ligger det 4 200 meter med nyasfaltert racingbane. Bak ryggen på meg klargjør en tekniker min RSV4 for dagens første pass. Den har nummer 15.

Det er første gang jeg er på Misano. En ny bane føles alltid litt usikkert, men i dag kiler det ekstra. I testene våre har RSV4 blitt lovpriset for å være lettkjørt, og en snill og samarbeidsvillig sykkel er alltid en trivelig partner når en ny bane skal erobres. Spørsmålet er nå om effektøkningen til 201 hestekrefter har gjort fåret til ulv.

Nummerert spesialutgave med digital nyhet
RSV4 RF er en nummerert spesialutgave av vanlige RSV4 RR. Det eneste som skiller dem, det vil si hvis en utstyrer sin RR med Race Package, er imidlertid bare lakkeringen ved navn Superpole. I tillegg til all mulig elektronikk – åtte trinns traction control, tretrinns wheelie control og ABS, samt launch control og quickshifter (som deles med vanlige RR), kan RF skilte med fjæring fra Öhlins og lettere felger. I grunnen handler det om  samme PRC-pakke som i fjor, selv om funksjonene er skjerpet på årets modell.

En digital nyhet er V4 MP. Kort sagt innebærer dette at man kan koble opp en smartphone til sykkelen og se verden som antall g i svinger, samt bremsing eller nedleggsvinkel, i realtid eller i etterkant. Dessuten kan man la Aprilia Racing stille inn traction og wheelie control sving for sving via telefonens GPS – hvis den aktuelle banen en kjører på ligger i databasen, vel å merke.

Klokken er 09.20 og det er på tide. Dekkvarmerne rulles av, og motorene startes. Depotet fylles av V4-ens karakteristiske buldring, og en etter en triller vi frem mot utslippet. Førermiljøet er velkjent, kompakt uten å føles trangt, og til tross for 183 centimeter og 89 kilo har jeg godt med plass bak kåpeglasset.

Like lettkjørt som forgjengeren
Det blir min tur til å kjøre ut. Vi er cirka ti førere av gangen på banen for å unngå trengsel, og allerede etter et par svinger finner jeg rytmen. Samtidig glir uroen over de 201 hestene bort – nye RSV4 er akkurat like lettkjørt som sin forgjenger, og dette lar meg fokusere på å navigere istedenfor å bakse med en tungstyrt motorsykkel.

Endringene i år består i enkelhet av en litt forandret geometri med lenger svingarm og lavere tyngdepunkt, samt en oppdatert motor. Det handler om bedre pust, hvassere motorstyring og lettere innvendige deler, som sammen har pumpet opp hestekreftene fra 184 til over 200, først og fremst takket være økt maks turtall fra 13 000 til 13 500.

Ekstremt bra motor osv.
Den nye motoren går ekstremt bra. V4-en kombinerer rekkefirerens eksplosivitet og V-twinnens mellomregister uten merkbare ulemper. Den økte effekten merkes ikke andre steder enn på toppen av registeret, der forhjulet blir veldig lett. Ifølge Aprilia har den økte toppeffekten ikke skjedd på bekostning av mellomregistret, og dette stemmer nok med tanke på hvordan sykkelen føles. Mappingen er også vellykket, og dette merkes i de sømløse overgangene mellom av- og påslag. Apriliaen leverer hestekreftene på en myk måte, og til tross for at vi kjører i det aggressive nivået Race, nyhet i 2015, er motoren svært myk i gangen.

Girkassen fungerer ypperlig, det samme gjør slureclutchen, og quickshifteren er på linje med de beste i klassen.

M50-kaliperne fra Brembo har et godt bitt, helt uten matting. Forholdet mellom kraften i hendelen og bremseeffekten er godt avstemt. Stabiliteten under bremsing er bra sett bort fra en svak uro bak, men dette bedres når vi justerer opp returdempingen litt. Ellers fungerer fjæringen fra Öhlins svært bra med grunninstillingene.

Svært lettkjørt i forhold til effekten
Misano er en underholdende bane, men ganske vanskelig, og de første to passene er jeg svært glad for å sitte nettopp på en RSV4. Den responderer kvikt på det jeg formidler, og samtidig lar den meg korrigere feilene mine uten å krangle – stort mer lettkjørt enn dette kan det ikke bli, til tross for all effekten.

Det er egentlig bare i den første svingen av tre i Carro, en latterlig rask høyfartshøyre en tydeligvis skal kunne ta flat out på sjette (jeg velger femte), at en må bruke hele hånden for å få Apriliaen dit en vil – akkurat som sin forgjenger er den stadig på grensen til tungstyrt i veldig høy fart.
Etter altfor få pass er det så på tide å avslutte. Nummer 15 og jeg skal skille lag. Det føles litt trist, men jeg kan trøste meg med at det neppe blir lenge til jeg får testet denne modellen ytterligere, og da i mer kjente omgivelser. Vi kommer selvsagt tilbake med  detaljert testing når en testmodell er tilgjengelig. Det skal bli svært så spennende å se hvordan RSV4 RF nå er sammenlignet med konkurrentene. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 6 2015.
Vil du abonnere på Bike? Trykk her for å  tegne abonnement på Norges beste motorsykkelmagasin!
Tekst: Magnus Wallner Foto: Aprilia