– De siste to årene har det blitt tyngre økonomisk, og energien for å gå på sponsorjakt er ikke lenger 100% tilstede. Utgiftene gjør at jeg biter meg litt i halen. I fjor høst vant jeg Merzouga Rally i Marokko, og i januar i år vant jeg Africa Race. Jeg opplevde med dette drømmen om Afrika igjen. Tidspunktet for å gi seg føles derfor veldig riktig, men samtidig rart, uttaler Pål Anders i pressemeldingen fra teamet.
– I min gren får man hele tiden høre at man må gi seg før det er for sent, med tanke på ulykker. Jeg har aldri vært redd for dette, for jeg har alltid kjørt med hodet, men det har allikevel ligget i underbevisstheten, fortsetter han.
– Når jeg nå kaster inn håndkleet, er det bare fine minner som strømmer på. Jeg har kjørt tolv Paris-Dakar, hvorav ti er gjennomført, med beste plassering som nummer to i 2010. Jeg har kjørt St. Petersburg – Beijing i 2008, og ble verdensmester i 2004. Men det er likevel alle turene, episodene, menneskene og opplevelsene som har betydd mest, jeg har levd et eventyrlig liv på sykkelen. Støtten fra alle fans, medier og samarbeidspartnere har gjort drømmen virkelig. For den muligheten er jeg evig takknemlig.
– Gutten i meg lever fremdeles, så jeg kommer til å konkurrere nasjonalt en stund til fremover, i tillegg til å være engasjert i sporten på flere plan, avslutter ørkenreven Pål Anders Ullevålseter.
Vi i Bike takker for mange flotte og spektakulære ørkenopplevelser!