Britiske Norton har i flere år vært å se i Superbike-klassen på Isle of Man med motorsyklene SG1, SG3, SG4 og SG5. De har vært produsentens testbenker for å finne den ultimate pakken som kan utfordre de mest eksklusive sportssyklene på markedet. 118-åringen Norton gjennomførte dette uten å ha de samme finansielle musklene som konkurrentene. Men det kanskje mest kritiske var at det gamle motorsykkelmerket ikke var i nærheten av de andre produsentenes erfaring med moderne racing.
Norton, som har sin base i pittoreske Donington Hall i England, gikk til verket med en tydelig visjon. At de selv ikke har vært en del av de seneste 50 årenes utvikling på racingbanen, var en klar ulempe. Men prosjektledelsen valgte å se dette på en annen måte. På planleggingsstadiet kunne de nemlig velge og vrake mellom ulike motor- og rammekonstruksjoner, mens de etablerte sportssykkelprodusentene mer eller mindre var låst til en enkelt type.
Ett av de første stegene var å velge motor. Valget falt på en V4-konstruksjon, siden denne hadde vist seg å være nesten optimal når det gjelder ytelse, og en effektiv pakke. Før Norton utviklet sin egen motor, satte de en Aprilia-motor i utviklingschassiset for å få elektronikk, rammegeometri og støtdemper til å jobbe sammen uten å måtte uroe seg over en kranglevoren motor på den krevende TT-banen.
Da den seksaksede IMU-enheten fra Bosch var sammenfallende med Nortons syn på traction-, launch- og wheelie control, og da den endelige rammegeometrien hadde begynt å falle mer på plass, kunne utviklingen av en egen motor starte. Målet var hele tiden 200 hestekrefter for gaten, og for ikke å overbelaste kraftkilden, valgte Norton å jobbe med et større slagvolum.
En 1200 kubikk stor V4 ble påbegynt i produsentens egne lokaler i Donington Hall, ved hjelp av motorspesialisten Ricardo. Med deres hjelp klarte Norton å produsere en topp moderne V4 med 72 grader mellom sylinderne. Maks moment er 130 Newtonmeter ved 10 000 rpm, og 200 hestekrefter nås ved 12 500 rpm. Kreftene videreføres av en sekstrinns girkasse av kassett-typen, som styres med en dobbeltvirkende quickshifter.
Ramme og svingarm er frest og sveiset sammen av de mest solide aluminiumlegeringene. RR-versjonen, der karbonfiberkåpene ikke har fått en speilblank forkrommet overflate som hos SS, har en litt mer racingaktig chassiskonstruksjon. Felles for begge motorsyklene er at chassiset er utviklet under Nortons fem år i den største klassen under Isle of Man TT. For å hanskes med en gjennomsnittsfart på 131 miles per hour som toppnotering i fjor, har stabilitet vært et av nøkkelordene.
At Norton har vært på plass under Isle of Man TT de seneste årene, har gitt dem gode muligheter til å utvikle en mildt sagt unik motorsykkel under svært krevende forhold. Isle of Man TTs liberale syn på klassifisering av motorsykler, samt deres legendariske status, har også hjulpet Norton under relanseringen som en av verdens topprodusenter av eksklusive sportsmotorsykler.