23. november 2024
I Aftenposten 9. juni og i nettutgaven til Smaalenenes Avis hevder trafikksikkerhetsforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt at det er færre dødsfall ved MC-sammenstøt mot wirerekkverk enn betong- eller stålrekkverk. Han baserer dette på en amerikansk undersøkelse som ble presentert i januar i år. Elvik trekker denne gang konklusjoner på særdeles tynt grunnlag, skriver NMCU på sine nettsider. Dette er litt av argumentasjonsrekken generalsekretær Morten Hansen tar med seg når han på fredag skal møte lederen for regjeringspartiene i transportkomiteen på Stortinget:
1) Den amerikanske undersøkelsen tar for seg totalt 951 sammenstøt som involverte 1047 mennesker. Av disse sammenstøtene var 546 mot w-profilerte stålrekkverk («autovern»), 358 mot betongrekkverk, men bare 47 mot wire. Selv forfatterne av studien er varsomme med å konkludere så bastant på et så vidt spinkelt tallmateriale hva gjelder wiresammenstøt. Det synes ikke å plage Elvik nevneverdig når han presenterer dette som om at wire redder liv.
2) Undersøkelsen er foretatt også i stater det er tillatt å kjøre uten hjelm. Dette forpurrer resultatene, og gjør dem lite sammenlignbare. I studien blir det for eksempel pekt på at oddsratioen for å omkomme i de fleste beregninger var høyere blant dem som brukte hjelm enn dem som ikke gjorde det (selv om dette stort sett ikke var statistisk signifikant). Dersom Elviks logikk skal videreføres, må han altså mene at motorsyklister også bør kjøre uten hjelm ?
3) I USA brukes wirerekkverk ofte langs store flerfeltsveier som også kan være adskilt av brede jordstykker og/eller jordvoller, slik tilfellet for eksempel er i Texas, en av delstatene i undersøkelsen. Betong og stål er mer utbredt, og brukes også på mindre og svingete veier der motorsyklistene ofte foretrekker å ferdes. I New Jersey, en av de tre undersøkte statene, er det for eksempel ikke montert wirerekkverk. Dette er med andre ord også en skjevhet som påvirker resultatet.
4) Undersøkelsen viste at betongdelere var overlegen sikkerhetsmessig i forhold til metallrekkverkene. Mens wire- og w-stålrekkverk hadde henholdsvis 40,4 og 40,1 prosent omkomne eller alvorlig skadde, var tallet for betongdelere 36,5. Anbefalingene i Norge hva gjelder stålskinner er for øvrig at det påmonteres et underliggende rekkverk i yttersvinger for å beskytte motorsyklistene bedre ved sammenstøt.
5) Undersøkelser som er mer relevante for våre forhold viser det stikk motsatte av det Elvik presenterer. For eksempel den svenske doktoravhandlingen «Life-cycle Cost Analyses for Road Barriers» av Hawzheen Karim (2011) som klart sier at wirerekkverk lager størst skader ved kollisjoner – på alle kjøretøygrupper. Avhandlingen sier dessuten at wire er det dyreste rekkverket når vedlikeholdskostnadene tas med i regnestykket. Også den tysk/australske studien «Motorcycle Impact to Roadside Barriers» (2005) forteller at wire er den rekkverkstypen som vil skape størst problemer for motorsyklister. 6) I Vegdirektoratets arkiv ligger det i tillegg en rapport etter en ulykke i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, der en motorsyklist mistet livet i et sammenstøt med et wirerekkverk. På grunn av det voldsomme skadeomfanget i denne ulykken stiller vegvesenets egen rapport spørsmålstegn ved bruk av wire som rekkverk i Norge.
I NMCU vekker Elviks påstander undring – og betydelig skepsis. Uttalelsene i Aftenposten 9. juni kommer nemlig fra den samme Elvik som i 2008 mente at «disse leketøyene (les: motorsykler) burde forbys». I motorsyklistenes øyne har Elvik dermed for alltid diskrediterte seg selv som seriøs debattant og forsker på området.
Hva synes du om vaiersaken?
