MV Agusta Stradale 800

Fra ekstrem til allsidig
Det føles rart å høre på presentasjonen av MV Agusta Stradale 800. Merket, som vanligvis er kjent for sine ekstreme modeller, fremstiller den mer som en lett tilgjengelig og allsidig motorsykkel, selv om vi heldigvis får høre en rekke velkjente MV-ord som ”lidenskap”, ”følelse” og ”unik”.

Stradale ligner litt på Rivale, men mye er forandret. Den har en egen ramme av stål og aluminium. Gaffelvinkelen er en grad flatere, og forspranget er økt til 110 millimeter. Enkelsvingen har vokst med 30 millimeter, og totalt er akselavstanden 50 millimeter lenger enn på Rivale. Forgaffelen er oppdatert, og fjæringen – fullt justerbar i begge ender – har en fjæringsvei på 150 millimeter.

Motoren er den velkjente motroterende tresylindrede 798-kubikkeren som også benyttes på flere andre MV-modeller. Stradale har en toppeffekt på 115 hestekrefter, kun tilgjengelig i Sport-nivå. I nivåene Normal og Rain er effekten begrenset til 90 hestekrefter. Reduseringen i effekt sammenlignet med øvrige 800-utgaver er gjort for å forbedre kjørbarheten på lav- og mellomregisteret.

Det nye eksossystemet har også bidratt til motorens endrede karakter. Lyddemperen er større enn tidligere, og ifølge produsenten skal den by på velkjente MV-melodier, men med et mer moderat lydvolum.

Tidsriktig elektronikk
Elektronikken inneholder de velkjente moderne godbitene som er typiske for MV Agusta. I tillegg til tre ferdige kjørenivåer finnes nivået Custom, som føreren kan konfigurere selv med henblikk på effekt, motorbrems, hvordan turtallssperren aktiveres, gassrespons – ja, kort sagt alt. MVICS-systemet har fått oppdatert software, og inneholder som vanlig 8-trinns traction control som kan slås av. Også den tillitvekkende dobbeltvirkende quickshifteren EAS 2.0 er original. Bremsekaliperne fra Brembo jobber sammen med 9+-ABS fra Bosch, som er utstyrt med et system som hindrer bakhjulsløft (RLM – Rear Lift Mitigation på fagspråket).

Lav og kompakt kjørestilling
Da jeg endelig får lov til å hoppe på sykkelen, føles det nesten som å sette seg på en supermotard. Stradale oppleves som liten, smal og lett når du sitter i salen. Salhøyden føles lavere enn de oppgitte 870 millimeterne, muligens fordi jeg er tyngre enn den italienske standardføreren, og det finnes også et 20 millimeter lavere alternativ. Den som vil ha mer motardfølelse, kan montere den høyere salen fra Rivale.

I begynnelsen føles kjørestillingen litt for kompakt, men jeg blir fort vant til den, og jeg kan ikke klage på ergonomien. Håndtaksbeskytterne gjør sitt for å føre bort vinden, og det justerbare kåpeglasset styrer vekk luftstrømmen effektivt. Komforten forstyrres bare av vibrasjoner, spesielt i fothvilerne.

Motoren et kompromiss
Motoren oppleves imidlertid som det kompromisset den faktisk er. Den hyler bra ved 10 000 rpm, men det skjer ingen ordentlig eksplosjon, og turtallsperren begrenser moroa litt vel tidlig – F3 800 kan jo ruses hele veien til 13 500 rpm, så litt mer hadde vi nok kunnet få til i Stradale. Imidlertid presterer sykkelen bra på lavt turtall og mellomregisteret. Quickshifteren jobber stort sett svært bra sammen med 6-trinns kassettgirkassen, og motorbremsens justering er en finesse. Traction controlen fungerer mykt, og den oppleves ikke som forstyrrende.

Kjørbarheten er god. Ved kursendringer er den følsom og lydhør, men samtidig stødig så lenge underlaget er bra. Grunninnstillingen for dempingen foran er i mykeste laget, og på ujevnt underlag og svinger er den til og med urolig. Situasjonen blir imidlertid betydelig bedre etter justering av dempingen.

Lettkjørt i byen
Ved sakte kjøring er Stradale førsteklasses, utrolig smidig, og lett å snu på flekken. Den hydrauliske clutchen gir en god følelse, og dette gjør sykkelen enda mer lettkjørt, først og fremst i bytrafikken. At sykkelen er smal bidrar også. Tanken er 20 millimeter slankere enn Rivale, og de originalmonterte veskene er montert så tett som mulig for å gjøre den smidig, selv på trange plasser.

Bremsene er akkurat så fine som en tror når en leser spesifikasjonene – effektive og lette å dosere. Den eneste skjønnhetsfeilen er at beskyttelsen mot bakhjulsløft (RLM) er ganske rykkete når den griper inn. ABS-en kan også kobles ut.

La oss gå tilbake til begynnelsen av artikkelen. I sin presentasjon la Giovanni Castiglioni, daglig leder hos MV Agusta, vekt på at Stradale ikke dreier seg om noen tourer; den er en morsom og allsidig sykkel som passer til alt fra daglig pendling til farsfylte svingorgier og helgeturer. Og etter prøvekjøringen kan jeg bare si meg enig.

Den største konkurrenten, selv om MV ikke sier det rett ut selv, er den rimeligere Ducati Hyperstrada. Hvem som er best må en fremtidig test vise.
 
Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 3 2015
Tekst: Petri Suuronen Foto: MV Agusta