Motorsykkelmekking = terapi

Motorsykler er en svært trivelig hobby når en lider av tidsnød. Da jeg satte skrutrekkeren i min Kawasaki, hadde jeg ikke en eneste plan utover at jeg ikke skulle stresse. Uansett hva jeg skulle igang med, skulle prosjektet få ta den tiden det trengte og all den tiden jeg kunne avse. Ville ZRX-en ha mye tid, sa jeg bare «ok» og så fikk den det, men fordelt over måneder og år alt ettersom hva jeg hadde tid og lyst til.

Det har vist seg å være en god plan. Stress, press og mangel på tid har en egen evne til å legge en demper på det meste, ikke minst kreativ bygging. Nå har derimot hver liten seanse blitt lystbetont, selv om det innimellom har vært langt mellom dem. Og det er der det fine med motorsykler kommer inn – de bryr seg nemlig ikke. Uansett om du har hest, akvariefisk, båt eller dyrker tomater, må dette tas hånd om etter en agenda du ikke setter selv. Slik er det ikke med en motorsykkel, for har den bare et tørt og gjerne varmt rom å stå i, spiller det ingen rolle om det går tre dager eller tre måneder mellom hver gang du mekker. Som eier er dette avstressende og helt nydelig.

For øyeblikket pusler jeg litt med det elektriske og annet småtteri; de siste fem prosentene som tar femti prosent av tiden. Kawasakien har jo gått fra å skulle være en baneracer til en påkostet og upraktisk gatesykkel. Men det ville vært morsomt å gjøre noe «ordentlig» med den, for eksempel å kjøre Pikes Peak, som Guy Martin gjorde i fjor med sin turbo-Suzuki (GSX-R 1100, selvfølgelig). Det kan du ellers lese om i nummer 3.

Hva jeg vil frem til med dette? Jo, at du skal skaffe deg et bygg, et prosjekt som du skal ha som ren rekreasjon. Ingen tidsramme, bare en løs idé – en visjon – om et sluttresultat en eller annen gang i fremtiden. Jeg lover at du kommer til å bli et lykkeligere menneske.