KTM har tidligere gått inn i A2-segmentet med Duke 390. Nå er det tid for at deres sportmodell settes i produksjon – RC 390. På spesifikasjonen er det mange likheter med Duke, men utover kåpene finnes det flere forskjeller i geometrien og ergonomien. Først og fremst en annen styrevinkel, bakramme og omarbeidet forgaffel. Så, hvordan presterer KTMs første sportsykkel produsert i Asia som skal utfordre Kawasaki Ninja 300 og Honda CBR 300? Opp til eksamen i Modena, Italia.
Globalt fokus
Kjøringen starter i et tettbebygd område. Når jeg setter meg på sykkelen, merker jeg med en gang den ekstremt myke bakdemperen. Salhøyden på 820 millimeter synker mye ned. Årsaken er modellens globale fokus, bakdemperen skal kunne håndtere veier av alle slag – fra India til Norge.
I fart føles RC 390 overraskende komfortabel å kjøre med tanke på den sportslige fremtoningen. Styret er bredt, og jeg sitter ikke anstrengt fremoverlent. Det eneste som blir ubehagelig etter noen timer er salen, og at tanken har tendenser til skarpe kanter ved innsiden av låret. Den er lettkjørt, og selv om girkassen klunker ganske høyt, er det ingen feil på funksjonen – verken ved sportslig eller mer langsom kjøring. Clutchen formidler en god følelse.
Veiene skifter til det svingete slaget, og tempoet øker. Den myke bakdemperen fyller sin funksjon, men har veldig lett for å slå gjennom. Den ujusterbare forgaffelen har jeg ingen anmerkninger på. Den store mengden av hårnålsvinger lar forbremsen slite. Den er først lettdosert, men det kreves en del trykk for å få ut det siste.
Etter noen mil svinger vi ut på motorveien for en transportetappe til motorbanen. Kåpeglasset gjør sitt for å kløyve luften, og motoren er uten tvil kapabel til høyere motorveihastigheter. Pendling på norsk motorvei skal ikke være noe problem.
En av de morsomste motorsyklene jeg har kjørt på bane
På Modena-banen får det sportslige aspektet vist hva det duger til. Bakkeklaringen sier ifra tidlig, og den myke bakdemperen protesterer som forventet. Likevel er RC390 en av de morsomste motorsyklene jeg har kjørt på bane. Den er fortstatt lettkjørt, og det finnes mye motorsykkel å vokse med. Motoren, uforandret fra Duke, begynner å sparke godt fra seg ved 7 000 omdreininger, og egner seg godt for nordiske baner. Selv om RC 390 ikke er ved grensen effektmessig (35 kW) er den det i vekt/effekt-forholdet 0,2 kW/kilo.
Etter at nybegynneren får opp farten, er det bare å ta en titt i tilbehørskatalogen og oppgradere støtdemper, fotpinner og bremser (som de bruker i modellens tyske racingserie) for å kunne utvikles videre.
Har forbedringspotensial, men absolutt til å vokse med
Det finnes visse saker som avslører at RC 390 lages i India. KTM har måttet begrense seg til kunnskapen og mulighetene i den asiatiske fabrikken, for eksempel er bakrammen sveiset til rammen fordi det ikke er mulig å gjøre det på noen annen måte. Det ser pent ut, men jobben blir stor ved en krasj og skjev bakramme. Finishen har ikke fått lide altfor mye, og alle eksemplarer som tas inn i Europa kvalitetssikres en ekstra gang.
RC 390 er et kompromiss med forbedringspotensial, men det er mye motorsykkel å vokse med, og et av de morsomste A2-alternativene.
Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 1 2015
Tekst: Jonathan Balsvik Foto: KTM