KTM 690 Duke

Prøvekjøringen av nye KTM 690 Duke fant sted på et av norske charterturisters favorittsted, Gran Canaria.

 Vi var derimot ikke på plass for å slurpe i oss drinker og bade i klor. I stedet reiste vi opp i fjellene, klare for å tyne den spenstige nyheten. Der oppe på de svingete fjellveiene opplevde jeg for første gang å flise opp de vanlige gatedekkene, som under banekjøring, på vanlig landevei. Lykke!

I 1994, da KTM lanserte første generasjon av Duke, hevet mange øyebrynene og spurte: hvorfor? Hva slags gal modell var det KTM hadde kommet med nå, og burde de ikke holdt seg til offroadkategorien? Men de som likte modellen gjorde det helhjertet.

I år slipper KTM altså sin fjerde versjon av Duke, som ved hvert eneste generasjonsskifte har gått mer og mer fra motard til streetfighter. Så også denne gang, for Duke har blitt enda mer komfortabel.

Typisk KTM i positiv forstand.
Allerede idet vi forlater hotellet merker jeg meg at sykkelen er typisk KTM, og det er ikke noe negativt i min bok. Geometrien er naturlig med god plassering av både fotpinner, styre og sal.

Under kjøring på fjellveiene, der fartsgrensene i stor grad håndheves med skuldertrekk av det lokale politiet, merker jeg fort at modellen fortsatt har høy rampefaktor selv om den sikter mer mot allroundegenskaper. Nye Duke kalles »en morsom landeveissykkel« av KTM, og nå er det opp til 690 SMC R å bære motard-fanen videre.

Mykere og velbalansert fjæring.
Fjæringen er mykere på nye Duke, men oppleves likevel ikke vinglete, takket være sin 50/50-vektfordeling. Fjæringsbevegelsene er velbalanserte mellom for- og bakenden, noe som gir en stabil oppførsel, uten vobbel eller andre ubehagelige overraskelser. Den åtte kilo tunge fagverksrammen er stiv og gjør det lett å holde sporet, selv med vidåpne spjeld på svingete fjellveier. Det er også et pluss i margen at nye Duke ikke har blitt tyngre, selv om den nå har en ABS-enhet som veier 1,3 kilo.

Nøyaktige bremser, fin ABS.
Brembo-bremsene må jobbe hardt under prøvekjøringen. De har en nøyaktig følelse, manøvreres enkelt med en finger på hendelen og bremselengden blir som forventet hver gang. Mot slutten av dagen, etter et av de raskeste og mest svingete partiene som kan sammenliknes med hard banekjøring, begynner de å mattes. Det svekker selvsagt bremseegenskapene merkbart. ABS-effekten er fin og jobber med tette intervaller. Det er korte og intensive pulser i bremsehendelen, men myke bremsepulser gir muligheter til å justere sporvalget i en kritisk situasjon.

Roligere motorkarakter.
Motoren har fått seg en real omgang med et nytt og litt tyngre svinghjul for å få en jevnere motorgang. Den merkes delvis i form av bedre komfort takket være mindre vibrasjoner, men også ved at motorkarakteren er litt roligere enn på forgjengeren. Motoren har også blitt roligere ved at Duke nå har doble tennstifter med individuelt mappet tenning, noe som også reduserer drivstofforbruket med opp til ti prosent. Nytt for Duke er også drive-by-wire der man ikke benytter seg av en eneste centimeter wire mellom gassrull og spjeldhus. Det gir en annerledes følelse når man ikke merker noe friksjon fra wiren, men det er det lett å venne seg til.

En mapping for alle typer kjøring.
Forskjellen mellom de tre mappingsalternativene av motoren gjør store forskjeller på motorgangen. Standard, nivå 3, er best til normalkjøring og Sport, nivå 2 gir en rå og aggressiv karakter. Comfort, nivå 1, er veldig rolig og passer best for de som ikke har rukket å legge så mange mil på motorsykkel bak seg.

God komfort.
Ned fra fjellsiden mot transportstrekkene tilbyr den bredere salen god komfort. Kjørestillingen er statisk uten større muligheter for å variere posisjonen, men for mine 180 centimeter er den både riktig og behagelig. Ja, selv når jeg nærmer meg 30 mil med kjøring.  

KTM har gjort nye Duke til en sykkel som passer de fleste. Sykkelen har fått 30 centimeter lavere salhøyde for å fungere bedre som pendleralternativ og til bykjøring. Behagelig fjæring, samt mer nøytral og ergonomisk kjørestilling gjør den lettere til hverdagslig bruk og den lille lappen over frontlyset, styrer unna vinden overraskende godt. Det gjør at selv motorveietapper blir levelige.

Grei pris.
Duke har også blitt merkbart billigere for å kunne matche konkurrentene. Prisen er delvis presset grunnet enklere komponenter, blant annet er det nå bare forspenningen på bakdemperen som er justerbar. Takket være disse besparelsene havner Duke nå prismessig på nivå med blant annet Kawasaki ER-6n.

Kundekretsen for nye Duke er bred siden den passer såvel nye motorsyklister, som pendlere, solskinnsførere, gassglade og de som vil bruke sykkelen til ferietur. Til tross for en del besparelser har KTM beholdt høy kvalitet på materialet og Duke er i våre øyne en vellykket modell som gir mye motorsykkelglede for pengene.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 2 2012.

Tekst: Matti Tepsa
Foto: KTM