22. desember 2024
Jeg kan ikke huske sist jeg kjørte en dårlig motorsykkel, selv om det blir en god del modeller hvert år. Dog dukker det innimellom opp sykler som ikke helt lever opp til de høye forventningene du har, som kan skyldes ditt eget forhold til et spesielt merke eller modell, eller forventninger som er et produkt av intensiv markedsføring.
I tilfellet KTM Super Duke R kom lanseringen i kjølvannet av en ekstrem kampanje det seneste året – steintøffe konseptsykler og karakter – og adrenalinstinne videosnutter har vist oss både modellens fokus og ytelsesnivå med renter. Dermed er også forventningene drevet opp til rekordnivå.
Det var derfor med en viss skepsis jeg gikk bort til min tildelte Super Duke ved lanseringen i spanske Marbella. Ville sykkelen vise seg å være et luftslott, hadde KTM tatt i så mye at den var helt ukjørbar, eller ville den levere varene?
En viktig markering.
Super Duke markerer et viktig skritt for KTM. Den første generasjonen fra 2005 var nemlig den første modellen som ble utviklet fra bunnen av kun for gatekjøring, segmentet som KTM nå satser stort på å ta markedsandeler i. Det er også grunnen til at 1290-modellen fikk en R bak Super Duke med én gang ingeniørene i Mattighofen klemmer til med storslegga med én gang.
SDR er utviklet parallelt med 1190 Adventure, og motoren er i bunn og grunn den samme. De ekstra kubikkene, 106 i tallet, kommer av 3 mm økt boring og 2 mm slaglengde. Det handler altså ikke om en strippet RC8 R, men en helt ny motorsykkel.
– Den første prototypen var basert på en RC8, forteller Hermann Sporn, som stort sett er far til hele konseptet Super Duke. Den gikk som en viss mann, men var tungkjørt og lunefull. Det ble raskt klart at det var best å starte med blanke ark.
Teknologisk spydspiss.
På det tekniske planet er den en spydspiss, den har selvsagt traction control med flere nivåer og ABS. Dessuten er hele sykkelen sertifisert ifølge ISO 26262 – Functional Safety Standard – og det er ikke noe krav (ennå) på motorsykler. Det innebærer blant annet at bremselyset tennes selv om giveren er ødelagt, da systemet i stedet registrerer trykket i bremsekretsen, og at fjernlyset tennes automatisk hvis nærlyslampen går i stykker. Det kan virke som små detaljer, men de viser tydelig hvilket nivå KTM har lagt seg på.
Overraskende komfortabel.
Det første som slår meg i salen er den avslappede kjørestillingen og den vibrasjonsfrie gangen. Mye energi er lagt samt på mellomgass, og det merkes – steinknusergangen hos den forrige Super Duke er en saga blott. Fjæringen er godt avstemt og følsom, og gjør sammen med det høye sjettegiret 1290 til en overraskende komfortabel pendlersykkel. Allerede ved 3 500 rpm rår høyrehånden over 100 Nm (av maksimalt 144), da går det i omtrent 120 km/t på sjette, og selv om både slureclutch og girkasse fungerer perfekt, går det helt fint bare å ri på et hav av moment.
Motorkarakteren på lavt turtall er litt som Bamse – sterk, men snill. Girer du imidlertid ned et par hakk og gir full gass, blir den helt vill og eksploderer formelig med alle de 180 hestene. Kobler du ut traction controlen helt, sender den forhjulet til værs på tredje kun på gasspådraget, og har du slike tilbøyeligheter, går det sikkert an å få den opp på femte også – uten clutch.
Du får tre motornivåer: Rain, Street og Sport, der det første gir 100 hester og en svært restriktiv traction control. Street og Sport har full effekt og tillater i økende grad mer hjulspinn. Gassresponsen blir også mer og mer direkte. ABS-en har et ekstra Supermoto-nivå der du kan låse bakhjulet, og den kan også kobles helt ut.
KTM har rett og slett skapt en fantastisk motorsykkel.
De fantastiske veiene rundt Rhonda byr på en evig strøm av svinger, men 1290 lar seg hele tiden ledes dit jeg vil, samtidig som den hvisker ”fortere” i mitt lettpåvirkelige øre. Det blir fort klart at KTM rett og slett har skapt en fantastisk motorsykkel, og når kvelden kommer, gir jeg motvillig fra meg nøklene.
Kjøredag to foregår først og fremst på herlige Ascari, en 5,5 km lang bane som enklest beskrives som et samlealbum av verdens beste racingbanesvinger. Ingeniørene fra KTM stiller om chassiset til manualens sportsnivå, og dermed forsvinner raskt det eneste minuset jeg bemerket under gårsdagens gatekjøring – at gaffelen dykker vel mye ved hard innbremsing. Og når vi snakker om bremsene, har M50-kaliperne fra Brembo (de samme som på Panigale) skikkelig bitt.
KTM 1290 Super Duke R er en brutalt rask, men likevel lettkjørt motorsykkel. Sammenlagtkarakteren staves slik: – MÅ HA!
Artikkelen sto første gang på trykk i Bike Katalogen 2014.
Tekst: Magnus Wallner Foto: Sebas Romero, Frances Montero, KTM
