Også i standardutgave er KTM Super Duke R rimelig rask på banen. I håndboken finner du anbefalt setup av fjæringen for banekjøring og rask gatekjøring, noe som innebærer hardere demping og høyere ride height bak. Det gir en betydelig fastere følelse i chassiset og en litt kvikkere innstyring, og er faktisk den instillingen jeg foretrekker personlig ved vanlig gatekjøring uansett tempo.
Det finnes dog folk som alltid vil ha mer uansett utgangspunkt, og det har naturligvis KTM tatt sikte på med sitt Powerparts-sortiment. Ved launchen av ”vanlige” Super Duke fikk vi også mulighet til å klemme og føle på den, men først og fremst kjøre en fantastisk kittet versjon utviklet av blant annet Jeremy McWilliams (med 14 sesonger med GP-racing å skryte av).
Hovedsaken er at alt utstyr på racingsykkelen på en eller annen måte er tilgjengelig gjennom KTM Powerparts. Alt du trenger å gjøre er å ta frem kredittkortet.
Spesialmappet traction control.
Det finnes dog ett unntak. Vår testversjon hadde en spesialmappet traction control signert av akkurat McWilliams, men for å være ærlig merket jeg ingen forskjell mellom denne og den vanlige Sport-mappingen.
Først og fremst er den utstyrt med et helsystem av titan fra Akrapovic, med tilhørende mapping. I tillegg til å by på vakker lyd – akkurat passe høy og sannsynligvis også innenfor 95 dB – reduseres vekten med seks kilo. Dessuten øker effekten med tolv hester og fem newtonmeter, som nesten gir et vekt/effekt-forhold på hyggelige 1:1.
Mange modifiseringer.
Forgaffelen er modifisert med en cartridge fra WP, der kompresjonsdempingen ivaretas av det ene beinet, og returdempingen av det andre. Bakre støtdemper er også skiftet ut med en oppgradert variant. Det samme gjelder styredemperen, som nå er justerbar. Alle fjæringskomponenter er listet opp i Powerparts, men delenumrene er WPs egne og bestilles direkte fra dem til de som måtte ønske det.
Øvrige deler på motorsykkelen som skiller seg fra standardmodellen er kuts, fothvilere, bremse- og clutchhendel, samt diverse karbonfiber og oransjeanodisert aluminium.
Til slutt er felgene skodd med slicks, Dunlop KR 106 foran og KR 108 bak.
Definitivt mer racingpreget.
Følelsen da jeg gasser på ut av depotet er definitivt mer racingpreget. Buldringen fra Akrapovic gir frysninger av vellyst i hele kroppen, og momentet fra trettenhundren gjør sitt aller beste for å sette permanente avtrykk i baken fra kutsen.
Chassiset er fastere og mer distinkt (men ikke det at Super Duke er noen gyngehest ordinært sett), og det hele forsterkes ytterligere av det voldsomme bittet hos de klebrige slicksene. Salfestet, de slipte hendlene og fothvilerne gir førsteklasses kontakt med sykkelen, og bidrar stort sett til en følelse av total kontroll.
I sum oppleves den kittede versjonen som en plussvariant av standardsykkelen. Vanlige Super Duke R er svært rask, men også temmelig velbalansert og uten noen direkte svakheter. Dette betyr igjen at det blir en utfordring å forbedre en egenskap uten at dette skjer på bekostning av en annen. I min bok er racerens offensive karakter verdt det man taper i bredden. Og helsystemet med vellyd er verdt hvert eneste øre.
Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 3 2014.
Tekst Magnus Wallner Foto Sebas Romero, Frances Montero, KTM