KTM 1050 Adventure

Som fjerde medlem i KTMs adventure-familie lanseres nå den nye innpiskeren KTM 1050 Adventure. Hensikten er å gi et alternativ til 1190 Adventure for dem med et lavere budsjett, ikke bare når det gjelder innkjøp – der det skiller cirka 37 000 kroner mellom modellene – men også når det gjelder forsikringskostnader, dekk og service. Og selv om 1190s 150 hestekrefter er morsomme, kan jo alle være enige om at en neppe behøver dette fyrverkerinivået for å få en fin eventyrsmaskin.

Leveres også i A2-versjon
Motoren gir 95 hestekrefter, og vil også tilbys i strupt A2-versjon med 48 hestekrefter. For å maksimere kjørbarheten til tross for det lavere sylindervolumet, har innsugstraktene blitt forlenget, og effektkurven er helt identisk med 1190 Adventure opp til 6 000 rpm. Etter modifiseringen sa en ingeniør at maskinen fortsatt ga mer enn 120 hestekrefter, og dette gjorde at effektuttaket måtte strupes elektronisk på høyt turtall. Dette gjør igjen at 95 hestekrefter nå oppnås over et bredt register.

Kreftene strekker nok til for de fleste
Prøvekjøringen foregikk på fantastiske fjellveier med både langraker og hårnålsvinger. I mellomregisteret er motoren ursterk, faktisk betydelig sterkere enn den KTM 990 Adventure-utgaven med nesten 120 hk som jeg selv kjører til hverdags. Gasser du mer, blir det naturligvis ingen ytterligere økning av kreftene, men dette er vel et mindre problem, da de fleste førere nok benytter mellomregisteret mest. Jeg gjetter derfor på at kreftene vil strekke til for de aller fleste, og skulle en kjøper i etterhånd savne litt trøkk, er det trolig at en del ettermarkedsfirmaer snart finner en måte å frigjøre alle de temmede hestekreftene som lurer under tanken på 1050.

Svært bra grunninnstillinger på fjæringen
Også på chassis-siden viser KTM at en kan utrette mye selv med enkle midler. Fjæringen foran på 1050 er ikke justerbar, mens en ved hjelp av verktøy kan justere forspenningen og returdempingen bak. 1190s elektronisk justerbare demping er dermed ikke med på 1050. Heller ikke dette viste seg å være noe praktisk problem, da KTM har fått til grunninnstillingene svært bra. Vi kjørte hardt på de fine fjellveiene, og jeg tenkte mest på hvor moro jeg hadde det, aldri på at fjæringen ikke fungerte som jeg ville – et godt skussmål.

1050 oppleves også som litt lettere og mer styrevillig enn storebrødrene, selv om den bare veier åtte kilo mindre enn 1190, men den har smalere dekk og lavere uavfjæret vekt, og dette gir en leken og kjøreglad motorsykkel som stort sett føles som en litt nettere 1190 med en motor uten tydelig toppeffekt.

Det finnes også andre forskjeller fra 1190: 1050 har støpte felger istedenfor trådeikerfelger, enklere traction control, og mangler sving-ABS. Den har lavere sal, til glede for enkelte, samt enklere utførsel på visse detaljer, som ulakkerte kåpedeler.

Mye mer enn en nedstrippet og rimeligere utgave
Frykten for at 1050 bare skulle være et strupbart alternativ for A2-førere, viste seg å være helt ubegrunnet. Basert på den korte prøvekjøringen ville jeg fortsatt valgt å kjøpe storebror 1190 Adventure R isteden, for en får enkelt og greit masse ekstra godteri og et bredere bruksområde for prisforskjellen. Men 1050 er betydelig lettere tilgjengelig både prismessig og fysisk; ikke bare en teknisk nedstrippet billigutgave. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 5 2015.
Tekst Anders Adolfsson Foto KTM