Kawasaki ZXR 750 – nydelig Superbike

Gpx 750, Eller hva sa du? Tjo og hei, vi sier takk til deg … For slik er det, GPX kommer aldri til å tilhøre det gode selskap når Kawasakis klassiske modeller treffes over et glass og juger om forgangen tid. Selv om GPX faktisk tok en seier i blodferske Superbike i 1988, er dette knapt nok en sykkel man husker som crème de la crème, inneklemt som den er mellom Top Gun-kjendis GPz og artikkelens hovedperson, ZXR 750.

Kawasaki ZXR 750 ble lansert som gatesykkel til sesongen 1989, og var utvilsomt et gigantisk løft fra forgjengeren. Dessuten hadde den halv pris sammenlignet med rivalen Honda RC30. Litt kantete i akterspeilet, men med tidstypiske doble, runde lykter, samt fete slanger (der ingen egentlig visste hvilken nytte disse gjorde), som gikk fra voksne luftinntak og ned gjennom tanken.

I 1990 sto en ZRX-pilot på podiet første gang, Doug Chandler, men først i 1993 klarte Kawasaki å sikre seg mesterskapet, med Scott Russell sammenkrøpet bak den lave kåpen. Vi mener imidlertid at modellen mellom disse, altså J-versjonen mellom -91 og -92, er den aller peneste, siden den både hadde de slankere linjene, men også støvsugerslangene i behold (de forsvant dessverre til -93).

Noen år senere skulle Kawasaki forsvare den overvektige  ZX-9R, motivert av at en gatesykkel er bedre om den er tung, men filosofien var allerede på plass i ZXR. Og naturligvis fantes det to varianter å velge mellom. En vanlig gatesykkel med beskjedne 100 hestekrefter og vakuumforgasser, samt et førervennlig mellomregister. Så den racingklare versjonen, som i tillegg til en ekstra R hadde godsaker i form av slureclutch, flatslides, langt førstegir, samt litt lavere vekt. At vanlige ZXR måtte nøye seg med 100 hester, kom av at Kawasaki tilpasset seg den antatt kommende effektbegrensningen i Europa. Men den ble som kjent aldri til virkelighet, og da K-versjonen kom i 1993, fikk den samme effekt som det tidligere krevdes en R til for – 121 hestekrefter.

Vil du ha et eget og dessuten fint eksemplar, må du være klar til å lete og vente. Er det R-modellen som lokker (selvsagt!) vil det nok også bli aktuelt med en samtale med banken, siden uvanlig + ettertraktet = dyr. Men er det verdt det? Absolutt!

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 8 2018.