Julestri i garasjen

Julestri! Ja, uttrykket har fått en ny mening. Jeg jobber r … av meg, men har i prinsippet bare klart å demontere Shercoen for å gjøre den klar for race, men uten tid til å klargjøre den.

En milliard uferdige ting på jobben. En uendelig to-do-liste. Evig dårlig samvittighet. Avslutte dagen med jobbmail, for så å våkne og tenke på faktureringsbilag før jeg engang har fått i meg morgenkaffen. Det er i slike stunder det er ekstra viktig å komme seg ut og kjøre seg svett, unngå å slå skulderen borti et tre, og prøve å finne grepet med slitne høstpigger. 

Enduro er den beste sikkerhetsventilen. 

Heldigvis har jeg fortsatt min 350 Six Days til jeg får ferdig Shercoen. Som forhåpentligvis blir nå til jul, en gang mellom Donald Duck og Ivanhoe. Ikke det at det vil ta så mange timer, men jeg har liksom litt vondt for å få gjort noe i garasjen akkurat nå.

Men slutt å gnåle; det er jo faktisk bare et luksusproblem. Jeg har jo fått brumme rundt på 350-en, og dessuten begynt på gymmen for å trene utholdenhet.

Gårsdagens treningspass var virkelig fra helvete. Først markløft, som var ok, men så en halvtimes høyintensive intervaller i sirkel med stakemaskin, sykkel og romaskin. Resultatet var at jeg lå i fosterstilling istedenfor å føle meg sterk og klar. Men første racet kjøres om 121 dager, så det føles herlig å ha et mål, og kondisjonen kan jo bare bli bedre.

Nå må jeg skaffe ekstrahjul til Shercoen, få satt den sammen, og så er det bare å begynne å gasse med den. Jeg er helt klar til å begynne kjøringen!

Men enn så lenge ønsker jeg alle God Jul! Dere hører mer fra meg senere.