Join the dark side

Etter å ha kommet hjem fra ferie er det på tide å starte kjøringen igjen. La om til piggdekk og satte sammen et eksperiment (to stykk Kina-LED med ni CREE hver) som jeg har tenkt å benytte som lys på motorsykkelen. Loddet dem sammen i lunsjen, og var skikkelig motivert for kveldskjøring. Jeg hadde jo fått rapporter mens jeg lå i hengekøye under palmene om herlig kjøring på frossent underlag og bra snøspor i måneskinnet. «De beste treningspassene noensinne,» «du aner ikke hva du går glipp av.» Så klart ble jeg skikkelig kjørelysten.

Kanskje var det dumt å ha så høye forventninger, for det ble sannsynligvis det minst givende kjørepasset noensinne. Ikke fordi noen av oss krasjet, men fordi forholdene var så elendige. Fem pluss og øsregn gjorde at den vesle snøen som var igjen lignet slush, de oppkjørte løypene var i full oppløsning. Men det var selvsagt isete ennå, og kompisens slitte piggdekk gjorde at han bannet mer enn han gliste.

Hva min egen kjøring gjelder kunne jeg ikke skylde på piggdekkene. Det var nok mest i hodet og høyre neve det satt. Raskt eller pent ble det i hvert fall ikke. 

Ok, «det som ikke dreper deg, herder deg» og alt det der, men det ble oppriktig talt ikke noe langt treningspass. Jeg lover imidlertid ikke å dømme nattkjøring nord og ned for evig på grunn av dette. Vi kommer sterkere tilbake.

Når det dreier seg om lys, kan jeg konstatere at jeg må ha mer på hodet – i hvert fall så lenge det er snøfritt. Man får aldri nok lys. Lyktene på motorsykkelen var imidlertid over all forventning. Fortsettelse følger …