Hvor pokker er kickstarten?

Kjørte et pass med gubbe-enduro på søndag, med andre ord en utflukt til en kraftgate med kompisene. Ikke trening, mest vanlig kjøring for å riste litt på flesket og rense skallen. En grei seanse.

Siden vi er i Skandinavia og skriver mars, er det fortsatt kjølig, og jeg brenner av det siste av piggdekkene i påvente av mer stabil varme. Det har fristet å legge om til piggfritt, men fortsatt er det en god del is der vi kjører, og sommerdekk blir da som Bambi på glattisen. Nå er det Bambi på steinhellene, men jeg har – i hvert fall frem til i går – foretrukket dette. Nå blir det forhåpentligvis sommerdekk isteden. 

Rakk ikke å vaske den samme dag, men da det var på tide å spyle, vegret sykkelen seg for å starte. Hadde glemt å slå av varmeholkene … Det er andre gangen denne vinteren jeg glemmer dette, og alle som har prøvd å starte en 350 med piggdekk på sementgolv, kan stemme i at dette er håpløst. Jeg skjønner at det for KTM var en grei vektbesparing å montere bort kickstarten … men innimellom ønsker jeg virkelig at den fortsatt var der. I slike tilfeller er det bare å sette sykkelen på lading, gå opp fra garasjen og isteden sette på en kopp kaffe og vente på bedre tider. Spilte ikke så stor rolle akkurat der og da, men hadde det stått kjøring på kalenderen, hadde kickstarten plutselig vært verdt sin vekt i gull. 

I går var sykkelen imidlertid ladet, og det ble en nattlig runde jeg kjenner i ryggen i dag. Er det slik det føles å bli en gubbe? Jeg måtte rulle meg ut av sengen i dag tidlig …