Honda Crossrunner

Crossrunner er et godt eksempel på dette. Den ble presentert i slutten av 2010, og var da basert på en betydelig eldre versjon av VFR 800 F. I fjor fikk så den klassiske sporttoureren en større oppdatering, og det er denne som nå har nådd Crossrunner (eller VFR 800 X, som den også heter).

Ny design mest markant forskjell
Den mest markante forskjellen fra fjorårsmodellen er designen. Profilen er smalere, og kåpene mindre og færre – mer av motoren synes. Alle lys er nå LED, inklusive nær- og fjernlys, og instrumenteringen er ny. Honda har tatt svingarm, bakramme, bremser og felger fra den nåværende F-modellen, og de deler ramme fra tidligere.

Den har også fått lenger fjæringsvei, nå 133 (+25) millimeter foran og 147 (+33) bak, samt utkoblbar torque control (Honda-språk for traction control) med to nivåer. Førermiljøet er oppdatert med et bredere styre, som er plassert høyere og nærmere føreren. Annet velkomment standardutstyr er femtrinns håndtaksvarmer.

Motoren, selvfølgelig en V4 på 800-kubikk, er også hentet direkte fra  F-modellen, og dette betyr en netto økning på fire hestekrefter og to newtonmeter sammenlignet med forrige Crossrunner.

Lanseringen er lagt til Malaga, Spania. Temperaturen ligger stabil rundt 25 grader, og vi får teste kjøring i de fleste miljøer, sett bort fra bykjøring. Med unntak av det kanskje litt brede styret, som kan være upraktisk i køkjøring, føles imidlertid Crossrunner velegnet for pendling og bymiljø.

Effektiv fjæring, lang rekkevidde
På motorveien styres luften effektivt bort; den treffer kun deler av overkroppen. Fjæringen svelger effektivt alle ujevnheter, og selv om den lengre fjæringsveien gjør at sykkelen beveger seg mer ved aktiv kjøring, blir den også betydelig mer komfortabel på dårligere underlag. De spanske veiene er relativt jevne, men oppdateringen vil ønskes velkommen blant dem som ofte beveger seg langs hullete, sprukne og grusbelagte nordiske veier.

Fjæringen kan tilpasses etter ønske og øvrige forhold. Den har justerbar forspenning og retur.

Rekkevidden oppgis til over 390 kilometer, og det er ingen tvil om at en kan kjøre langt med Crossrunner. Sjettegiret er et overgir, og bensinforbruket (som vi kritiserte på forrige Crossrunner) er ifølge Honda forbedret med ti prosent, nå er det på 0,53 liter/mil. Mitt eksemplars kjøredatapp ga 0,68 liter/mil, men da etter aktiv kjøring i inspirert tempo.

Instrumenteringen er lettavlest og synes bra i alle lysforhold, men håndtaksvarmerbryterne og traction controlen senker kvalitetsinntrykket, da disse ser ettermonterte ut. Som hos F-versjonen har Crossrunner blinklys som stenges av automatisk basert på svingradius, hastighet eller tid. I krappere svinger fungerer systemet utmerket, men ellers stenges blinklysene som oftest av for tidlig.

Hører hjemme på asfalt
Selv om adventure-fasongen gjenkjennes i ergonomi og utseende, er ikke dette noe som skal legges for mye vekt på. Crossrunner har sikkert et visst gruspotensial, men hører hjemme på asfalt. Dette understrekes av de fabrikksmonterte dekkene, Pirelli Scorpion Trail, som er allroad-dekk designet for først og fremst asfalt.

Da vi ble sluppet ut som kalver på vårbeitet (spansk landevei), fikk Crossrunner vise seg fra en mer sportslig side. Forbremsen er fin – lettdosert og med bra bitt. Motoren drar mykt gjennom hele registeret, som imidlertid er relativt toppfokusert. Først etter 6 000 rpm våkner motoren ordentlig til live, men da drar den ivrig på forbi 10 000. Crossrunner er ikke noe momentmonster der det går an å legge den i et valgfritt gir og kjøre. Som hos F-modellen øker også vibrasjonene med turtallet. Det er imidlertid totalt sett en førervennlig og allsidig motor, selv om gassresponsen tidvis er vel rykkete ved påslag. Personlig hadde jeg dessuten ønsket meg en litt mer karakteristisk V4-sang.

Jeg har ingen innvendinger verken mot clutchen eller girkassen, men det kan være verdt å påpeke at girkassen er veldig tett. Mitt eksemplar var utstyrt med quickshifter som tilbehør, og den fortjener heder. Den er en betydelig forbedring fra F-versjonens ditto, og kan benyttes uten problemer ved alle turtall.

En allsidig og tydelig forbedret modell
Avslutningsvis er oppdateringen en klar forbedring. Crossrunner er en allsidig motorsykkel som fortjener en sjanse hos alle som vil ha et mer asfaltvennlig alternativ til en rendyrket Adventure-modell. Samtidig gjør den oppreiste kjørestillingen og lengre fjæringsveien den betydelig mer allsidig enn en sporttourer. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 1 2015.
Tekst: Jonathan Balsvik Foto: Honda