Harley-Davidson Project LiveWire

Det er liten tvil om at det ble reaksjoner da Harley-Davidson først meldte om at de ville produsere en elektrisk motorsykkel. Kontrasten til de tradisjonelle modellene fra det legendariske selskapet er stor. Det er tydelig at Harley-Davidson forsøker å nå frem til nye kundegrupper, kanskje spesielt den yngre garde.

Lanseres trolig i 2020
Project LiveWire går i første rekke ut på å finne ut hva kundene egentlig ønsker seg. Dermed vil det ta ennå noen år før H-D lanserer en helt ferdig elektrisk motorsykkel. 2020 er uttalt som et aktuelt år av toppsjefen Matt Levatich. Til nå er det håndlaget 40 testeksemplarer av denne modellen, og vi fikk i august testet motorsykkelen på en nedlagt racingbane utenfor Amsterdam. Selv om spesifikasjonene mest trolig blir en smule annerledes ved det endelige lanseringstidspunktet, er det spennende å prøve hva LiveWire i dag kan utrette.   

Range Ride eller Power Ride
Startprosedyren er annerledes enn hos en tradisjonell motorsykkel. Etter å ha trykket på startknappen våkner den helt essensielle digitale touchskjermen til liv. Denne viser hvor mye kapasitet det er på batteriet, og man kan dessuten velge om man skal kjøre i rekkeviddemodus (Range Ride) eller i kraftmodus (Power Ride). Sistnevnte prioriterer å utlevere alle kreftene, og er neppe noe du vil bruke hvis veien hjem er lang. Oppgitt maksimal rekkevidde i Range Ride er på 85 kilometer. I praksis er det nok en del mindre enn dette. Det tar ellers rundt 3,5 timer å lade fra tom til full.

I vår prøvekjøring velger jeg Power Ride, og instrumentpanelet viser nå hastighet pluss en del annen informasjon. Tomgangskjøring er et ikke-eksisterende fenomen på elektriske motorsykler. Så selv om sykkelen er startet, kommer det verken en eneste lyd eller vibrasjon. Alt er helt stille – helt til jeg tar et mykt tak i gassrullen. Da går den 210 kilo tunge motorsykkelen pent og stille fremover – fremdeles nesten uten lyd. LiveWire har ingen gir, ingen clutch, og kreftene kommer raskt hvis man vil. På papiret skal den gjøre unna 0 til 100 kilometer i timen på under fire sekunder. Og aluminiumsrammen veier bare 6,3 kilo. 

Ute på racingbanen kommer mulighetene til å kjenne på ytelsen. Gassrullen benyttes flittig, og motorlyden blir høyere og er av den hvinende sorten. På langsiden er draget overraskende bra, og ytelsen kjennes tilstrekkelig. Dette er morsomt, helt uten brøl og umiddelbar fare for motorras. Tankene svirrer om at en slik sykkel også vil være enklere å ha med å gjøre rent vedlikeholdsmessig.

Bremsene trenger nok oppgradering
Etter å ha prøvd kreftene og oppnådd god fart, er det på tide å forberede svingen. Sykkelen har en elektronisk begrensning på 148 km/t. Med god forankring i sykkelen og riktig bremsing, går det helt fint. Bremsene er helt ABS-frie, og trenger nok en oppgradering for å være på høyde med dagens tradisjonelle sykler, men de gjør likevel jobben sin. Foran er det en tostemplet kaliper, mens den bak er enstemplet. Det blir imidlertid noen gnister da fothvileren møter asfalt i svingen, men dette er heller ingen rendyrket banesykkel.

Trolig forbedret batteri ved lansering
Ellers bremser motoren en god del når jeg slipper gassen. Denne motorbremsen brukes til lading, og det tar et par runder før jeg venner meg helt til forholdet mellom fart og innbremsing. Det er batterier av typen Lithium Ion som brukes, og Harley-Davidson følger utviklingen på batteri- og (ikke minst) ladefronten svært nøye. Trolig er dette forbedret ved endelig lansering. Motoren har evne til å trylle frem 74 hestekrefter ved 8 500 rpm og 70 Nm. Det føles helt riktig for en motorsykkel som dette, men jeg skulle gjerne fått litt mer tid sammen med denne prototypen.

Jeg fikk ikke satt demperne på skikkelig prøve, men de føltes stabile, og svingkjøringen var akseptabel. Demperne er for øvrig fullt justerbare både foran og bak. Ellers er det en rem som bringer kreftene til bakhjulet. Dette er også et element som bidrar til at den totale lyden blir så minimal som mulig. Foran sitter det et 18 tommers dekk, mens de har valgt 17 tommer bak.

Ser svært positivt på hva som vil komme
For mange motorsyklister var det svært uventet at Harley-Davidson skulle kaste seg inn i dette segmentet. Etter å ha kjørt deres LiveWire, ser jeg svært positivt på hva som vil komme et stykke inn i fremtiden. Det er nemlig en rekke fordeler som følger med en elektrisk motorsykkel.
Tidligere har jeg prøvd el-sykler fra Brammo (nå Polaris) og KTM. Og før man kommer med bombastiske uttalelser om konseptet, bør man ha minst en prøvekjøring bak seg. LiveWire er etter min mening så langt et godt utgangspunkt for videre utvikling. Konkurrenter som Polaris og Zero er allerede på banen med sine modeller, mens Harley-Davidson vil bruke mer tid på å analysere kundenes tilbakemeldinger før de slipper sin første elektriske motorsykkel på markedet.

For de som må ha lukten av forbrent bensin, vibrasjoner og dyptklingende brøl, vil nok også dette finnes en god stund fremover. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 9 2015
Tekst: Stig-Roar Martinsen Foto: Harley-Davidson