Håpet brast

Det er farlig å ha for høye forventninger. Da jeg fikk smellen i kneet, trodde ikke akuttlegen at noe var røket, men for å være helt sikker ble jeg sendt til en spesialist på kneskader, og derfra ble jeg sendt til magnetrøntgen.

For min egen del planla jeg å kjøre enduro igjen innen få uker, kanskje en smule overoptimistisk? Lendbåndslitasje kan ta opp til åtte uker, men jeg – som jo er så ung og har fantastisk grokjøtt – vil nok klare det på tre uker. At jeg kjører i veteranklassen, burde kanskje tilsi at jeg ikke er så ung lenger, men dette fortrengte jeg mens røntgenmaskinen surret og gikk.

Svaret ble dessverre ikke så positivt da legen ringte etter å ha sjekket røntgenbildene. 

”Akkurat som vi trodde, er fremre korsbånd røket, det bakre er skadd, og leddbåndet er kraftig slitt.” Dette passer jo overhodet ikke inn i planene mine. Rehab istedenfor race. Måneder istedenfor uker.

Ingen planlegging av endurokjøring i Karlskoga, Laxå og Hallsberg. Isteden ble det å finne en dyktig fysioterapeut med ledig tid umiddelbart. Må komme i gang med rehab så raskt som mulig, tenker jeg, så får det ta den tiden det tar. Googlet så klart ”rehabiliteringstid skade fremre korsbånd,” men ”7 måneder til ett år” var kanskje ikke helt det svaret jeg ønsket meg.

Etter ferien er det tilbake for å sjekke skaden igjen, kanskje blir det operasjon, men da blir det jo enda lengre rehabilitering … Målet mitt akkurat nå er å kjøre hardt på med rehab for å slippe operasjon, får se om dette funker eller ikke.

For å være ærlig er det ikke så rent lite trist. Jeg hater å være skadet. Det prikker liksom i hele kroppen, selv om det bare er kneet som er ødelagt.

Har du hatt en lignende skade? Skriv gjerne en kommentar med tips og råd, slik at jeg får tiden til å gå så raskt som mulig. 

Ok, det er ferie, solen skinner, og vannet er passe varmt, så livet kunne vært verre. Det er øl i kjøleskapet, et gjerde som skal bygges, og en gammel moped som ikke starter, så helt arbeidsløs blir jeg ikke.

God ferie til alle!