GSerne samlet seg på Finnskogen

Overlegen, merkefantast, jålebukk og nazirytter er ord som blir brukt om GS-kjørere. Det ser ut som om enkelte har behov for å sette den lite uniformerte gjengen i en eller annen bås. Men det er ikke enkelt for menneskene er minst like forskjellige som de minst 20 forskjellige GS-modellene som har blitt produsert gjennom det siste kvarte århundret. GS er ikke en modell, det er en sjanger.

Noe for de fleste
Når drøyt 80 GS-kjørere fra en håndfull europeiske land samles for en langhelg på Finnskogen er mangfoldet og jakten på opplevelser det som står i sentrum. Leieren er praktisk talt tom om dagen da deltakerne enten konkurrerer i femkamp, kjører turer med guide eller surrer rundt i skauen i større eller mindre grupper. Det er hundrevis av mil med skogsveier med vekslende dekke så det bør finnes noe for enhver smak. Et sandtak er også stilt til disposisjon så her er det noe for de fleste. De fleste i arrangementskomiteen er oppvokst her og har lokalkunnskap om området som er vanskelig å slå. Kart med turforslag henger på en vegg og det er fritt frem for å prøve seg på egen hånd.

Mye nedbør og en vei som var ødelagt av skogsmaskiner skaper litt problemer for enkelte deltakere og en svensk jente er så uheldig å forlate området i helikopter med brist i en nakkevirvel.
Mer gledelig er det å se at miljøet ikke forgubbes helt, yngste kjørende deltaker er 17 år og kjører en Varadero 125.

Touratech på plass
Kveldene fylles med lukt av brent kjøtt, god drikke og ljuging. Touaretech har en stand som de fleste er innom samt at den nye G450X er utstilt. Det merkes at nye mennesker har kommet inn i miljøet og diskusjonstemaene er mange. Jeg forlater et bord som diskuterer BMWs løsning med tre blinklysbrytere til fordel for et annet bord der temaet er reise til andre kontinenter – interessene er forskjellige.