Det kunne vanskelig bli bedre: Et MotoGP løp som for en gangs skyld var spennende og hvor ingen ante hvem som ville vinne – selv om de fleste nok veddet på Marquez. Runde etter runde var det en tett og intens kamp mellom Petrucci og Dovisioso og Marquez – med en overraskende kjapp Rins som joker. Suzukien manglet åpenbart noe på toppfart, men fy katta, som den sykkelen går i svingene! Såpass at han en liten stund var i ledelsen etter en mesterlig oppvisning i forbikjøring. Men – det kunne ikke vare, til det var Ducatiene og Hondaen for raske.
Fighten om førsteplass var intens, ledelsen vekslet, forbikjøring fulgte forbikjøring og helt på slutten av siste runde kom den ultimate situasjonen: Marquez fikk en suveren slipstream og kom seg opp forbi begge Ducatiene, men en mann ved navn Petrucci hadde andre planer – han dro innersporet, som han gjorde gjennom hele løpet, og gjorde Dovi til pålegget i en sandwich mellom seg selv og Marquez. Det var en manøver hentet fra læreboken – hensynløs, nydelig planlagt, suverent utført. Petrucci holdt ledelsen inn til mål og sikret sin aller første seier noensinne på best mulige måte: Italiensk fører, på Mugello, med italiensk sykkel og foran et publikum som ikke er kjent for å holde tilbake noe som helst når en av deres egne vinner. Ikke rart at tårene rant når han sto på seierspallen – Danilo Petrucci viste på en overbevisende måte hvorfor han avanserte fra testfører til fabrikksfører.