22. desember 2024
Som mange sikkert har merket seg er mc-sesongen i gang og med den kommer ulykkene. Hver ulykke er en liten spiker i kista til den hobbyen vi alle er så opptatt av og derfor er det ekstra gledelig at noen, som f.eks. Henry Enoksen som har skrevet innlegget under, tar seg tid til å reflektere og gi råd. Henry er det vi kaller godt voksen og kjører sykkel hele året: Norge om sommeren, Spania om vinteren. Han bør derfor ha erfaring nok til at betraktningen har vekt. Og vær så snill – ikke avfei dette som besserwissser – avisoverskriftene forteller at han er inne på noe….
Vår. Fra hele landet kommer meldinger om at sesongen er mer eller mindre i gang. De fleste motorsyklistene har hatt en lang kjørepause. Mange kommer til å delta på rustløserkurs. En aktiv handling for å vekke til live kunnskaper fra høsten i fjor. Positivt. Sannsynligvis bidrar kurs til færre ulykker. Jeg har deltatt på ulike kurs, riktignok for noen år sida. Nå har det blitt sånn at jeg kjører sykkel hele året. Jeg bruker mye tid på å filosofere og analysere kjøringa mi med referanse til oppgavene på rustløserkursa. Jeg ender med å tenke at kursa burde vært utvikla; at oppgavene burde være mer omfattende. Eksempel på oppgaver samt tanker om hvordan de kan gjennomføres:
Svingteknikk består av mange elementer. Jeg minnes vi ble instruert i kontrastyring. Fartstilpasning, svingpunkt, gass, blikk. Deretter brems i sving. En vekker for mange. For min egen del har jeg dratt dette videre ved å trene inn variabler av ovennevnte handlinger: blindsving, underlag, synlig kurvatur, mulig motgående trafikk, – plassering inn i, gjennom og ut av svingen. Når bremser du, når slippes bremsen. Aktiv bruk av bak- og forbrems. Bakbrems i svingen drar sykkelen ned og inn. Frambrems det motsatte. Kan brukes aktivt når man må forholde seg til uventa fenomener som trafikk i mot, hindringer i veibanen, løsgrus, ujevnheter, bitumenslanger. Noen sykler har kombi-bremser, da blir det å jobbe mer presist med kontrastyringa. Kombinasjonen av å unngå et hinder for eksempel ved hjelp av frambremsen og så fange sykkelen med gassen i det nye nedlegget. En kan fortsette med detaljer her.
Ingen sving er lik den neste.
Noen eksempler på bruk av brems er nevnt over. Som oppgave på etkurs tenker jeg at det er lurt å finne grensene for låsing både foran og bak. Grensa går der eventuell ABS trår inn. Mange sykler mangler dette ennå, desto viktigere å finne samt handtere grensene. Forankring ved nødbrems. Knærne klemt mot tanken, avslappa armer. Den beste øvelsen er å trene nødbrems med ei hånd på styret. Bremsing med grus på asfalten. Blikkbruk. Jeg har opplevd å kjøre på litt tøffe grusveier hvor ABS er ubrukelig; så liten motstand fra underlaget at man mister bremseeffekt. Sånn kan man fortsette. Hvis et rustløserkurs trigger førere til å utvikle detaljene, er det bra. Skulle man gå inn på detaljene på et kurs, måtte det vare i flere dager. Trene både på bane og utvalgte veier utafor banen. Trene og gjenta, om og om igjen. Skal en detalj sitte trenger du kanskje tusen gjentakelser. Du trener inn riktige instinktive handlinger. Du unngår å stivne i en krisesituasjon; velger automatisk den rette handlinga
