Førsteinntrykket av Ducati Scrambler

I skrivende stund er jeg på vei hjem fra Los Angeles, og har enda et par flytimer foran meg. Eventyret startet mandag morgen, da jeg satte meg på flyet til Heathrow for videre transport til LAX. Jeg og min venn jetlag har altså hatt mye kontakt den seneste uken, men for det meste har jeg valgt å ignorere ham – jeg var tross alt den eneste skandinaven Ducati inviterte til å kjøre Scrambler, og jeg er ikke i USA for å sove. På onsdag fikk jeg nøklene til en gul Scrambler Icon, den eneste av de fire utfordrerne som var på lanseringen, og dagen ble tilbrakt langs landeveien i de omkringliggende fjellene. Ikke helt feil, med andre ord.

Som ventet er Scrambler en veldig morsom kjøremaskin. V-twinnen har mengder av karakter, og er en videreutvikling av Monster 796. Siden denne er ute av modellprogrammet, er Scrambler altså den eneste luftkjølte Ducatien for tiden. Men den gjenopplivede 60-tallsmodellen har sine svakheter – blant annet er innsprøytningen for aggressiv, og girkassen har en tendens til å havne i fri ved en glipp. Men sett bort fra dette er den veldig lettkjørt, samtidig som den byr på en livlig kjøreopplevelse.

Jeg tror at Ducati har funnet en «sweet spot» med Scrambler, og med sin store tilbehørskatalog (med gledelig gunstige priser), sjarm og moderate prislapp, ser vi for oss en storselger. Les den komplette prøvekjøringen av Scrambler Ducati(!) i Bike nummer 2.15, som kommer ut på nyåret.