Etter den oppløftende sjetteplassen under kvalifiseringen var det all grunn til å håpe på nye toppresultater, men Andersen fikk ikke helt klaff. I selskap med europeiske toppførere som Bauer, Nebel, Smrz og Muggeridge, er nesten ikke godt nok, og derfor ble det en åttende- og niendeplass for Bølla. Deppet gjorde han derimot ikke.
– Jeg er egentlig veldig fornøyd jeg, for jeg kjørte det remmer, tøyler og kropp holdt og kunne ikke kappet inn noe særlig på de i teten. Selv om jeg har en sykkel som går noe vanvittig, er det helt åpenbart at mange av de andre har maskiner som hører til i en annen verden. Blant annet merket jeg at traction control har mye å si på dette nivået og det har alle de som kom foran meg.
Frisk igjen
Selv om åttendeplasser vanligvis ikke er noe han samler på, er bagasjen full av lyspunkter. Mest av alt var det gledelig at han ble beste privatfører i begge de to løpene, men også det at kroppen endelig fungerer igjen etter hjerneblødningen for nøyaktig ett år siden. I en slik sammenheng spiller racing en liten rolle.
Hva Andersen gjør til neste sesong er fortsatt uvisst, utover det at han og kona Nina Hagen Andersen venter sitt andre barn.
– Det er i alle fall langt fra sikkert at det blir noe racing. I så fall må jeg komme over penger jeg foreløpig ikke har sett noe til. Sykkelen jeg kjører med kan pensjoneres i dette selskapet og et skikkelig tractioncontrol-system kommer sikkert på et par hundretusen kroner bare i innkjøp. Skal jeg ha en flink person til å drifte det kan jeg sikkert doble beløpet, så det er ikke småpenger vi prater om dessverre.