BMW R nineT Scrambler

Da BMW designet jubileumsmodellen R nineT Roadster, begynte de umiddelbart å skissere et titalls ulike derivater. Et flertall av disse skal være under utvikling i München, og først ute er Scrambler. En mer allsidig og oppreist kjøreopplevelse med lavere prislapp enn Roadster.
Som for et par andre nye BMW-modeller har produksjonen vært under tidspress, og lansering er satt til 24.  september istedenfor på våren. Men etter å ha gledet oss i månedsvis er vi nå på plass i Tyskland med siktet fininnstilt på fjellveiene ved Garmisch Partenkirchen.

En helt annen karakter enn Roadster
Når du nærmer deg Scrambler, merker du raskt at den har en helt annen karakter enn Roadster. Førerposisjonen er mer oppreist takket være høyere styre og fothvilere som er senket og flyttet bakover. 19-tommershjulet foran, i kombinasjon med 5 millimeter lenger fjæringsvei (140 millimeter foran og 125 bak), gir den en helt annen holdning.

For å gjøre Scrambler billigere enn Roadster har en generelt sett valgt enklere komponenter. En konvensjonell teleskopgaffel, ikke-radielle bremsekalipere, og instrumentering uten turteller er eksempler på dette. Heldigvis er det på linje med det en scrambler skal være; nedstrippet og bare det mest grunnleggende.

Motoren med den klassiske dragningen av eksossystemet er oppdatert til Euro4-spesifikasjon. På papiret informerer BMW at dette bare betyr en større katalysator og tre færre Newtonmeter, men i virkeligheten føles det som noe mer mangler.

Lett å forelske seg i bokseren
Oppover langs de hårnålsvingete fjellveiene har boksermotoren en karakter som det er lett å forelske seg i. Det lange og brede registeret gjør den lettkjørt, og å la momentet gjøre jobben fra lavt turtall er ikke noe problem. Symfonien er en av de bedre vi har hørt fra en Euro4-maskin, sikkert takket være at Akrapovic står for lyddemperne.

At 1 170-kubikkeren er et trivelig bekjentskap er det altså ikke noe spørsmål om, men likevel føles den behersket. Et av høydepunktene med Roadster var den rå motoren som alltid føltes som et beist og smalt når du slapp opp gassen. Dette er dessverre noe som Scrambler mangler.

Noe den imidlertid har er et bredere repertoar, og det merker en når man kjører på veier av dårligere kvalitet. Den lange fjæringsveien og myke innstillingen gjør den godt rustet til nordiske veier. Det er en takknemlig og tilgivende fjæringskarakter. Tyngre førere kan måtte skru på forspenningen.

Det store forhjulet har ført til en finjustert chassisgeometri. 19-tommeren gir en veldig stabil kjøreopplevelse, samtidig som BMW har kunnet la den være sånn passe kvikkstyrt. Den eneste gangen vi finner noe negativt er i krabbefart rundt køer og ved rødt lys; da blir den litt nervøs og vinglete.

Stort sett en lettkontrollert opplevelse
Ellers er det imidlertid en veldig lettkontrollert opplevelse, mye takket være den nye førerposisjonen, som også er mer avslappet med det høye styret. Noen høye komfortpoeng scorer imidlertid Scrambler ikke. BMW har redusert polstringen i salen, og tresmaken kommer ganske raskt. Den nye førerposisjonen fanger dessuten mer luft og turbulens.

Verdt å merke seg for korte førere er at sal og tank er veldig brede, og dette gjør det vanskelig å nå ned. Salhøyden på 820 millimeter kan altså oppleves som mer, og selv om det finnes senket fjæring som tilbehør, får du ingen lavere sal.

Den spartanske trenden fortsetter med instrumenteringen, som består av et analogt speedometer og et lite display. Her savner vi moderne bekvemmeligheter som girindikator og bensinmåler. Instrumentene er imidlertid av typisk BMW-standard, og det er veldig lett å koble ut ABS-systemet og traction controlen (ekstrautstyr) med en knapp på styret, også i fart.

Like høy standard som andre BMW-modeller
Det store spørsmålet er om Scrambler lever opp til et av BMWs store mål; prisgunstighet. Den skiller seg ut med en større motor, mens konkurrenter som Ducati Scrambler, Triumph Street Twin og Yamaha XSR 900 har betydelig lavere prislapper.

Til forskjell fra i hvert fall de to europeiske alternativene produseres BMW-en på hjemmebane, og det merker du. Her finnes ingen tvilsom finish eller ditto komponenter. Standarden er like høy som hos andre BMW-motorsykler, bare med færre deler.

R nineT Scrambler skiller seg altså først og fremst ut ved å være en slags superretro som med sin store motor og strøkne finish likevel er verdt prisen. Mens konkurrentene satser på Asia-produserte billigmodeller, velger BMW en annen vei. For den som har råd, er det en veldig fristende vei å gå.  

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 9 2016
Tekst: Jonathan Balsvik Foto: BMW