Drammen 08.10. En småsvett og nervøs websjef hilser pent på sensor og går i gang med daglig kontroll. Lett match. Det hadde jeg også forventet. Neste steg hadde jeg gruet meg mer til. 11 lapper dras ut av sensors lomme og jeg trekker en av dem: Forgaffel.
Aiaiai, var det første som slo meg. Her er det bare å prate om løst og fast. Jeg gjorde mitt beste i å utføre og forklare sikkerhetskontroll av forgaffelens støtdemper. Helt ærlig ble jeg nesten litt flirfull av all skiten som rant ut av meg, men jeg hadde i hvert fall følelsen av at jeg rodde meg sånn brukbart inn til slutt. Det skulle det vise seg at sensor var sånn passe enig i. Hun så noen mangler i min risikovurdering av lekkasje i gaffelbeinas simmeringer, noe jeg må si meg helt enig i.
Kjøregården gikk vel mer eller mindre prikkfritt. Den var jeg heller ikke så nervøs for. Selvfølgelig kunne jeg nok ha revet en kjegle under krypkjøringen, men ville de strøket meg for det så værsågod.
Kjøringen i trafikk bød heller ikke på de helt store skandalene, så da var det egentlig greit. Vel, jeg hadde en situasjon jeg absolutt kunne unngått, men det var ikke noe strykgrunn.
Som sensor skrev: Bra observasjon og fartstilpassing. God planlegging helhetlig sett. Gog balanse og teknisk på MC. Hva mer kan en egentlig forvente? Jeg er både sjeleglad og fornøyd med at det er overstått!
Nå gjenstår vel det kanskje vanskeligste; å beholde den. Eller hva?
Takk til alle som har ønsket lykke til, pushet, støttet, ledd av bloggene, ristet på hodet av tidsbruken og hva annet dere må ha gjort.
Vi sees på veien!
PS: Takk til kjørelæreren Morten Aure hos Svein Svendsen i Sandvika. Vi har flira mye underveis.