Blogg: Astrids død. Del to – fugl Føniks reiser seg!

«A, oui, oui- no problém!», smilte han, og stotret fram at han visste om en plass for meg. Klokken var knapt fem, jeg var trøtt, og ønsket egentlig bare å sove. Så kjørte vi av fra autobahn og i min dårskap lurte jeg på om vi var på vei til leiebilselskapet? Neida, all tauing om natten var til garasjen i Remicourt, og han skulle bestille taxi videre. Ingen problem – leiebilselskapet åpnet senest syv, sa han.

Mens vi ventet på taxien viste han meg stolt at han kanskje hadde motor til min Astrid og førte meg således laangt bak i garasjen og viste meg en ’90 Ténéré 600 som lå der for hugging. Nesten – men ingen sigar.

Leiebil
Taxien kom, og den kjappe turen til Liége viste seg å bli en snau halvtimes kjøretur til €50. ALT var stengt, jeg var trøtt, det var kaldt og ingen leiebil. En kafé åpnet klokken sju, og jeg satte meg der på trådløst med det eneste som ikke var tomt for strøm; iPod’en. Kvart over sju; ingen leiebil. Dette gjentok seg jevnlig til klokken ni, da nabobedriften, Budget hadde åpnet. De kunne fortelle meg at han sjelden dukket opp før ti og de hadde dessverre ingen bil til meg. Men kaffe kunne jeg få.

Jeg gikk etterhvert tilbake til kaféen, sovnet og ble følgelig kastet ut… Ti over ti var fyren på plass, hadde leiebil og alt så rosenrødt ut. MEN; han skulle ha 6000 kroner i depositum, og nettbankkodebrikken min lå i bagasjen i Remicourt.

To timer søvn
Igjen reddet Budget dagen og tilbød meg å sitte på med en av dem til taueselskapet. Vel tilbake fikk jeg kontakt med forsikringsselskapet som sa alt var i orden, totalregningen for tauing og påfølgende frakt til Gent tok de. €798, minus egenandel. Så Astrid ble igjen lastet opp, og en sjåfør som ikke delte noen språk med meg ble rekvirert.
Klokken var godt forbi tolv, jeg hadde sovet to timer siden forrige morgen i Hamburg, og endte med å snorke hele veien til Gent.

Der ble jeg vel mottatt av min venn som strategisk nok tok bilde av min ankomst fra vinduet, og Astrid fikk plass i låst bakgård.

På dette tidspunktet følte jeg meg helt sikker på at motoren var ødelagt, så jeg var mest interessert i å slappe av, sove, spise og drikke resten av denne dagen, og så begynne leting etter deler eller motor dagen derpå. Så belgisk gjestfrihet, øl og mat ble inntatt før jeg sovnet VELDIG…

Innsamlingsaksjon
Påfølgende dag begynte noe jeg aldri har opplevd maken til – de aktive brukerne på bike.no oppfattet fort at situasjonen var forholdsvis prekær, og da Obi-Wan Yngve ytret at jeg burde drite i skruinga og skaffe en erstatningsmotor, ble det igangsatt en innsamlingsaksjon uten sidestykke. Kjente og ukjente forumbrukere sendte over alt fra 2-300 til hele tusenlappen. Aldri har jeg opplevd maken, og kunne etter en knapp dag lete seriøst, og by direkte på mulige erstatningsmotorer.
Jeg er så takknemlig overfor dere alle (ingen nevnt-ingen glemt) at jeg mangler ord…

I Norge satt min mor og tørket tårer over hvor fantastiske motorsyklister er, og min søster begynte sakte men sikkert å tro på det jeg har hevdet i tjue år; vi ER en engen rase, og passer på hverandre.

Men det var helg, og svar på mail om motorer tok tid å få. Det ble mange anledninger til å smake på belgiske spesialiteter, som f.eks min foreløpige favoritt; Rochefort 10. Tykt skum, 9%, mørkt som natten, og med et smaksbilde som får topplokket til å knatre. Flytende kunst! Guinness go home…

Nederlandsk Ténéré-klubb
Oppi alt dette hadde en av de gode forumistene her inne tipset meg om den nederlandske Ténéré-klubben, så jeg hadde sendt en mail til lederen som viderepostet denne på to forum. Svarene lot ikke vente på seg, men på søndag fikk jeg en helt spesiell mail. En kar i Maasmechelen (like ved Liége), Gerke, hadde sett posten, sjekket opp nærmere, funnet meg på bike, brukt google translator, likt hele konseptet og sendte meg en mail om at jeg kunne komme til han og få alt fikset.

Øøh? Javel? Sånn helt uten videre? Jeg spurte litt nølende om han mente seriøst at han skulle hente meg, og fikk svar at han satt klar – han trengte bare en adresse i Gent.

Tre timer senere sto han utenfor med varebil. Vi fikk Astrid på plass, jeg sa farvel til mine venner og Gent, fikk en øl i passasjersetet, og vi dro avgårde. Vel framme var beskjeden klar; nå skal vi se på alle perlene mine, drikke øl, spise masse mat, og fikse sykkel i morgen. Han hadde kalt inn to gode venner med lang erfaring med ST.

Kosetur med Stefan Everts
Det viste seg at disse perlene var den ene strøkne dønn originale XT, TT, XT Ténéré, XL LM Dakar etter den andre, og at den Super Ténéréen han nå hadde var kjørt over 400000, fortsatt med de fleste deler originale. I tillegg var Gerke uhyre aktiv i hele Ténéré-miljøet i EUROPA, med et stort kontaktnett, og masse praktiske linker på sin egen nettside. Asfalt liker han ikke, men «koseturer» med Stefan Everts og andre forholdsvis dyktige karer – DET var mer hans greie. Alltid med helt originale sykler. Herlig fyr.

Neste formiddag ankom hans to venner, som jeg selvfølgelig har klart å glemme navnet på, men han ene var nesten helt lik Atle Antonsen på alle måter og han andre kjørte bare varebil med innebygget verksted eller sykkel, så jeg likte begge med én gang.

Astrid ble plassert i solen, verktøy satt fram, og Gerke hentet erstatningsmotoren han hadde. Alt så ut til å kunne bli en riktig koselig mekkestund, og vi gikk alle i gang med å skru av plastikk.
Og det var DA vi gjorde den helt store oppdagelsen – for da høyre kåpedeksle ble tatt av DATT CDI’en ut av boksen sin og blottla seg helt. Oi, tenkte jeg; DER må det ha vært fuktig underveis…
Vi sprayet kontaktene, dyttet hjernen på plass igjen, teipet boksen SKIKKELIG, og stripset den sammen i tillegg. Astrid startet klokkerent og virket i det hele tatt veldig fornøyd.

«Everything is ok, Thor
Gutta målte, lyttet, sjekket, tittet og kontrollerte overalt; «Everything is ok, Thor (navnet mitt hos disse gutta)»
Målløs undret jeg meg over oljen, og Gerke fortalte meg da at peilepinnen på ST er mest pynt, da det nesten aldri er nok olje i tanken til å måle korrekt. Motoren i gang, stopp, og bruk lykt ned i tanken. Er det olje der er alt greit – tut og kjør. Kjekt å vite…

Plutselig sa Gerke at den ene pluggledningen hadde vært litt løs, så det nok hadde vært vann nedi der. Antakelig hjalp ikke DET heller på motorgangen da hun døde…

Jeg følte meg egentlig bare dummere og dummere, men var samtidig lykkelig for å ha møtt disse karene, for med en samlet Super Ténéré-erfaring på flere millioner kilometer, reparasjoner, restaureinger og replikabygginger, var det MYE de kunne lære meg. Det viktigste var dette; du klarer IKKE å ødelegge den motoren om ikke du kjører den HELT tom for olje. Punktum.
Det gjorde meg i grunnen bare lykkelig…

Fornøyd Astrid
Besøket hos Gerke, og alt Belgia så langt hadde tilbydt meg varmet, og jeg var ved meget godt mot da jeg la meg den kvelden. Astrid var fornøyd, jeg var fornøyd, alt så bra ut.

Da morgenen rant gjorde jeg meg klar, pakket litt om på Astrid for å få bedre vektfordeling, og satte igjen crosstøvlene mine, ettersom den en er LITT trang, de var blitt våte inni allerede, og Gerke hadde tipset meg om et par støvler hos en forhandler i Achen til €149.
Jeg dro altså IGJEN feil vei, kjørte til Achen, kjøpte støvlene (som er helt KONGE så langt), og prøvde å sende Alpinestarsene mine hjem. Først var prisen €14,90, så ble den 17,40. Plutselig skulle de visst ha 24,90, og etter at støvlene var pakket hadde prisen økt til €32,40
…og de tok ikke kort.

Ut på sykkelen, starte opp, og etter en kjapp vurdering av situasjonen fant jeg ut at innen jeg returnerte fra minibanken ville sikkert prisen være en million euro, så jeg dret i det og kjørte videre. Inn i Belgia igjen, men nå sørover mot Luxembourg. Drøye tremil fra Lux ble Astrid veldig tørst, men bensinpumpene ville ikke virke, så jeg dro inn til nærmeste lille by; St. Vith for å sjekke om det bare var Visakontoen som måtte ha påfyll. I St. Vith er det dårlig med WiFi, så etter en times leting, ble jeg endelig sendt til et samfunnshus kalt Triangel.

Karneval
Dette var etter knapt tyve mils kjøring, men etter at jeg var ferdig med nettsurfingen, kom en gjeng glade karer bort til meg i ville kostymer og spurte om ikke jeg ville bli med dem å drikke øl?
De hadde karneval i byen.

Selvfølgelig ville jeg det, så jeg ramla på fylla med enda flere Belgiere og masse godt øl.

Frankrike fikk vente litt til, Astrid sto i en garasje og flørtet med en TDM, og jeg skråla med de innfødte. Belgia er herlig, dere…

OM du skulle ønske å støtte turen, slik det har blitt oppfordret til i andre forumtråder er dette nødvendige detaljer:
Bank: 1203.72 42916
Pay-Pal: tormodhaglund@gmail.com