Forutsigbarhet er synonymt med kjedsommelighet og lenge så det ut til at Moto GP på COTA skulle bli nettopp det. Marquez stakk av, opparbeidet seg en klar ledelse og overlot til resten å bli den beste av taperne. Det vil si – han gjorde det helt til fristelsen til å vise hvor god han er vant over for fornuften, hvorpå han bremset på seg en forhjulsslipp og var ute av løpet – til tross for paniske forsøk på å få sykkelen i gang igjen.
Dette ga Rossi ledelsen og ettersom hele HRC forvant ut – Crutchlow (eller er det Crashlow det staves?) krasjet og Lorenzos kjede hoppet av igjen – ble resten av løpet en intens duell mellom Alex Rins på Suzuki og Valentino Rossi på Yamaha.
Rossi holdt en ledelse på ca 1/2 sekund helt frem til det var 4 runder igjen – da smatt Rins forbi og uansett hva Rossi prøvde hadde han ikke noe å sette i mot med. Jack Miller ser ut til å ha fått orden på seg selv og fremstår mer voksen enn vi noengang har sett ham. Det resulterte i at han tok sin Pramac Ducati til tredjeplass – foran begge fabrikkssyklene til Ducati.
Ting å glede seg over:
Suzuki har kommet så langt i sitt forholdsvis langsomme utviklingsarbeid at sykkelen i år er en faktor å regne med. Det var også et klokt trekk å beholde Rins og la den labile Ianonne finne annet arbeid.
Også gledelig: Alder er ingen hindring – og det kan alle Moto GP fans være takknemlige for. Moto GP uten Rossi? La oss heller snakke om noe hyggelig ….